Dokumentinnsyn Runde 1 (2003)

Sist oppdatert: 2005-08-31

Dokumentinnsyn

Innledning

Innsyn i dokumentene er en helt grunnleggende forutsetning for borgernes rettssikkerhet. Uten dokumentinnsyn har borgerne svært begrensede muligheter til å hevde sin rett både ved domstolene og i forhold til forvaltningen. Dette forholdet er også anerkjent av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg der Norge er dømt for overtredelse (se Walston (No 1) vs. Norway). Det finnes også mange lovebestemmelser som eksplisitt gir borgerne innsyn, bl.a. partsinnsyn i forbindelse med domstolbehandling jfr. Tvistemålslovens §135.

Høyesterett har imidlertid (for å beskytte statens interesser) i forbindelse med Jahre saken funnet at arvingene likevel ikke har innsyn i boets dokumenter d.v.s. at tvistemålslovens §135 ikke gjelder for skiftesaker.

I forbindelse med Knutsen saken har både Gulating lagmannsrett og Høyesterett inntatt det standpunkt at arvingene skal ha innsyn (men uttaler seg nokså ullent om arvingene skal ha "fullt" innsyn og når innsynet kan finne sted, som jo er hele poenget). Gulating legger også til grunn som et faktum at arvingene har innsyn.

Dette siste er naturligvis helt ulogisk. Hvorfor skulle noen gå til sak for å få innsyn i dokumenter dersom man allerede hadde slikt innsyn. Og hvordan henger dette sammen med bostyrer og tingretts uttalelser om at arvingene har innsyn i tema de bør forholde seg til og at dokumentinnsyn er et spørsmål om hensiktsmesssighet, d.v.s. hvorvidt tingrett/bostyrer finner det hensiktsmessig at arvingene får innsyn i konkrete dokumenter.

Dersom innsyn er et spørsmål om hensiktsmessighet viser det med tydelighet at arvingene ikke har det (fulle) innsyn som kreves.

Men hvorfor vil ikke lagmannsrett/Høyesterett gi arvingene innsyn i boets dokumenter? (Tingrettens motiver er klare nok, man ønsker ikke å eksponere kritikkverdige handlinger og unnlatelser). Når det gjelder lagmannsrettens og Høyesteretts motiver synes det mest naturlig å se på dette som et utslag av et ønske om å beskytte staten mot kritikk, jfr. Jahre saken over og de implisitte prioriteringer som fremgår av rettsavgjørelser (se denne artikkel).

Hvorvidt tingrettens, lagmannsrettens (Gulating) og Høyesteretts standpunkt innebærer problemer i forhold til Menneskerettsloven vil man ikke engang diskutere, som det fremgår av dokumentene.

Innsynssaken skal ellers ses i sammenheng både med Enledigelsessaken og strafferettslige spørsmål. (For en mer lettfattelig fremstilling av sakskomplekset se artikkelen "Hvem vokter vokterne?".)

Teknikker

Nedenunder følger en nærmere analyse av lagmannsrettens kjennelse. Analysen er basert på en hypotese om prioriteringer. De samme argumenter gjør seg naturligvis i enda større grad gjeldende for Kjæremålsutvalgets kjennelse.

Bagatellisering av problemet:

Side 3. Her viser lagmannsretten til at advokat Bauge ved "ett tilfelle har innkalt til skiftesamling med en dags varsel"

Dette er et eksempel på en teknikk hvor man ved en liten endring i en uttalelse søker å bagatellisere problemet.

Arvingene har naturligvis ikke vist til ett tilfelle (noe som impliserer ett enkelt tilfelle), men derimot vist til ett eksempel (noe som impliserer ett av flere tilfeller). Faktisk er det slikt at Haugesund tingrett og bobestyrer Bauge har som modus operandi å overrumple arvingene jfr. den opprinnelige begjæring til Haugesund tingrett.

Utelatelse av relevant rettslig informasjon

  • Side 4. Her viser lagmannsretten til "Det er
    derfor naturlig å se hen til hvorledes spørsmålet er regulert i de alminnelige rettergangsregler
    med hensyn til parters innsynsrett i saksdokumentene, og som tidligere nevnt forvaltningslovens regler om partsinnsyn."

Det er ikke bare det at det er naturlig å vise til de alminnelige rettergangsregler (d.v.s. tvistemålsloven, og i dette tilfellet spesifikt tvistemålslovens §135), men retten er også forpliktet til å ta tvistemålslovens regler med i vurderingen jfr. skiftelovens §22.

Imidlertid ved å utelate den spesifikke referansen "gjemmes" problemstillingen bort. "Kroken" som uavhengige lesere kunne hengt seg opp i, blir borte.

  • Side 4. Lagmannsretten viser til: "I tillegg til dette kommer at innsynsretten representerer en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, hvilket tilsier at reelle hensyn må tillegges en større vekt enn en innskrenkende tolkning av skiftelovens § 27, annen setning."

Igjen "gjemmes" referansen til en konkret lovhenvisning, denne gang er referansen til den europeiske menneskerettskonvensjon art. 6-1 som omhandler retten til en rettferdig rettergang.

Videre er det i henhold til menneskerettslovens §3, som også er "gjemt bort" en plikt for retten til å la bestemmelsen i konvensjonen gå foran annen lovgivning.

Når Stortinget har uttrykt seg så klart som det er gjort i menneskerettsloven er det jo nettopp for å unngå den type diskusjon rundt "reelle hensyn" og hvilke regler som er mest "hensiktsmessige", som lagmannsretten legger opp til.

Logisk inkonsistens/Redefinisjon av spørsmålet

  • Side 6: Lagmannsretten viser til: "Basert på tingrettens beslutning, og de skriftlige uttalelser som foreligger fra bobestyrerens side, kan ikke lagmannsretten se at
    arvingenes innsynsrett er bestridt. Riktignok har den kjærende part anført at krav om innsyn i konkrete dokumenter ikke har vært imøtekommet fra bobestyrerens side, Lagmannsretten tar ikke stilling til riktigheten av dette, men forutsetter at anmodning om innsyn i enkeltdokumenter og sakskomplekser blir imøtekommet. Hvis så ikke skulle skje, er dette noe vedkommende arving må kunne få ordnet med skifterettens mellomkomst."

Kommentar: Dersom dette hadde blitt ordnet ved skifterettens mellomkomst hadde det naturligvis ikke vært nødvendig med noe kjæremål i det hele tatt. Man må spørre seg om det i det hele tatt er mulig å snakke om en rettighet når denne "rettighet" er gjort avhengig av diskresjonær velvilje. En rett eller rettighet har jo ellers som fremste kjennetegn at den nettopp ikke er avhengig av velviljen til den som skal yte tjenesten.

Konklusjon uten diskusjon av relevante lovhenvisning

  • Ref. henvisning til skiftelovens §22 og tvistemålslovens §135 samt menneskerettskonvensjonens art. 6-1 og menneskerettslovens §3 ovenfor
  • I Jahre saken heter det i Kjæremålsutvalgets kjennelse: "Lagmannsretten har lagt til grunn at vurderinga skal skje etter ei avveging der det skal svært tungtvegande grunnar til for å nekte ein loddeigar innsyn i budokument . Utvalet er kome til at dette er korrekt forståing av rettsreglane." Her snakkes det altså om "svært tungvegande grunnar".

I Knutsen saken er derimot "svært tungtvegande grunnar" erstattet med: "Som et generelt utgangspunkt legger lagmannsretten etter dette til grunn at skifteretten og bobestyreren har en vid skjønnsmessig kompetanse med hensyn til hvorledes innsynsretten skal praktiseres, og at det skal mye til før skjønnsutøvelsen kan ansees som rettsstridig."

I realiteten er derved de "svært tungtvegande grunnane" avskaffet, og det er fritt frem for tingretten til gi innsyn eller la være å gi innsyn etter eget forgodtbefinnende.

Dokumenter

2003-12-01 Høyesterett kjennelse.pdf

2003-10-15 Til Høyesterett kjæremål uten vedlegg.pdf Dette er et stort dokument på ca 4 mb. Vedleggene er i størrelse fra ca 2 mb til ca 6 mb. Ved å høyeklikke på link kan du lagre dokumentet på egen harddisk og åpne derfra.

2003-16-09_Gulating_lagmannsrett_kjennelse_innsyn.pdf

2003-04-22_fra_Bauge_til Hgsd_tingrett_Gulating.pdf

2003-03-17 til Haugesund tingrett Innsyn mv.pdf Begjæring til Haugesund tingrett (ca 2 mb).

Kommentarer

Lovhenvisningene viser til de aktuelle bestemmelser på de aktuelle tidspunkt. For skiftelovens del er det aktuelle tidspunkt den 5. mai 1993 som er datoen for åpning av det offentlige skiftet ved daværende Haugesund skifterett. Henvisningene til tvistemålsloven gjelder likeledes lovens bestemmelser per 5. mai 1993, men er relevante også for 2003.

Som kjent er tvistemålsloven (per 1. januar 2008) nå erstattet av tvisteloven. Mens tidligere lovendringer har tatt utgangspunktet i bestemmelsene per dato for sakens påbegynnelse (dvs 5. mai 1993 for dødsboets del) har tvisteloven en annen overgangsordning.

I forbindelse med denne overgangsordningen har imidlertid Høyesterett, i forbindelse med OA Knutsens dødsbo, verken klart å bestemme seg for hvordan loven skal forstås eller hvilken prosesslov som gjelder og i hvilke sammenhenger.

Eller for å være mer presis, Høyesterett har opprinnelig lagt til grunn en bestemt forståelse (som kanskje delvis synes styrt av et ønske om å hindre at lagmannsretten kom i den situasjon at de hadde feiltolket loven) som man likevel i etterkant ikke tar konsekvensen av i forbindelse med andre spørsmål (der situasjonen var at Høyesteretts opprinnelige standpunkt ville ført til at lagmannsretten lovtolking igjen var feil).

M.a.o. man anvender til enhver tid den prosesslov eller bestemmelse som passer med den konklusjonen man ønsker. Konklusjonen styrer drøfting og aktuell lovgivning istedet for at lovgivningen styrer konklusjonen.