Dommere i dobbeltroller

Etterhvert har mange blitt klar over at dommere ikke uten videre kan ha bierverv utenom dommerrollen. Likefullt er det mange dommere som har slike bierverv; dette gjelder blant annet styreleder i Domstoladministrasjonen og høyesterettsdommer Karl Arne Utgård, Styreleder og tingrettsdommer Unni Sandbugt i Tilsynsutvalget for dommere og dommer Ernst Moe som leder advokatenes disiplinærnemnd. Jeg har her kun nevnt lederne, men felles for disse 3 organer er at de alle har et flertall bestående av jurister med arbeidsplass ved domstolene. I andre sammenhenger blir det oppfattet som uheldig dersom dem som skal føre tilsyn har egne interesser i forhold til dem det skal føres tilsyn med. (Bukken som skal passe havresekken problematikken.) Det er et tankekors at nettopp justissektoren er preget av så mange organer der utenforstående og uavhengige medlemmer er i mindretall.

I en høringsuttalelse (http://www.regjeringen.no/pages/15663148/Elin_Gregusson.pdf) i forbindelse med NOU 2010:11 Nemndsbehandling av forbrukertvister (http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2010/nou-2010-11.html?id=...) tar Elin Gregusson opp en lignende problemstilling i forhold til Finansklagenemnda Bank hvis sekretariat og honorar til nemndmedlemmene blir finansiert av Banknæringen. Ingen av nemndas medlemmer er vanlige forbrukere. Som leder for bankklagenemnda finner vi lagdommer Cecilie Østensen Noss, som nå har endret navn til Cecilie Østensen (http://oakbo.info/web/personkort/ostensen-cecilie). (Lagdommer Noss nå Østensen har forøvrig bakgrunn som assisterende direktør for Høyesterett og som norsk utsending til "European Commission for Democracy Through Law"(?!) som er et av Europarådets organer.) Bankklagenemnda er også unik blant annet fordi klage utløser litispendens. Som det fremgår er saksbehandlingen preget av uryddighet og selvmotsigelser. Dette er også et mønster vi finner igjen ved domstolene og i de andre nemnder nevnt over, jfr. også at Cecilie Østensen er nåværende lagdommer med fortid fra Høyesteretts administrasjon.

Eller som Elin Gregusson selv uttrykker det:

9. KONSEKVENSENE VED Å HA EN DOMMER SOM OPERERER PÅ TO NIVÅER I RETTSAPPARATET
Det konstateres at Finansklagenemnda fungerer ikke etter offisiell hensikt. De tilbakedaterer, feildaterer, signerer ikke uttalelser, er unøyaktige, skriver for eksempel at Klager var 72 år på investeringstidspunktet øverst på s 2, 73 år nederst samme side, men avslutter med at hun var 71 år siste side. jf. vedlegg av 08.02.201. BKN 2009-314 2010-017. Forsiden på det samme vedlegget viser at dommertittelen brukes, og følgelig må det antas at dette er noe Østensen Noss gjør i ordinær arbeidstid, mens hun også lønnes av Domstoladministrasjonen.

Nemnda holder bevisst tilbake tilsvar (helt nylig i et tilfelle i 5 uker), de stiller ingen dokumentasjonskrav til bankene, de ignorerer dokumentasjon fra klager og aksepterer udokumenterte og usannsynlige påstander fra banken, men det antakeligvis mest alvorlige er at de også tilføyer nye løgner. Som for eksempel å hevde at det ble utbetalt utbytte til klager i juli 2009, hvilket det beviselig ikke ble, og der man skulle tro at nemnda ville forholde seg til krystallklar dokumentasjon. Tilsvarende når de hevder at "det er oppstått uklarhet" om dokumenterte møtedatoer, og opplyser at de finner det "uheldig", mens realiteten er at det er "heldig" at møtedatoer er avklart, og at det er bevist at bankens advokater skriver stålblanke løgner på bankens brevpapir, og bevisst konstruerer møter som aldri har funnet sted. (Dette vil bli dokumentert grundig overfor Finanstilsynet.)

Skal man tro at nemndas leder og medlemmer var i god tro da de skrev uttalelsene, så tror de visstnok at finanskrisen var ukjent for Nordea i oktober 2007, da investeringene fant sted. Dessuten viser uttalelsen at de ikke bryr seg om habilitetsregler for nemndas medlemmer, fordi representant Stig B. Andersen er advokat hos DnB NOR og Nordea har et kritisk lån i DnB NOR, i forbindelse med Bastuban-investeringen. jf. Hveems rapport.

To av nemndas medlemmer står ikke oppført i uttalelsen av 08.04.11. (som er tilbakedatert til 28.mars, til tross for at nemndas adm.dir. uttalte den 4. mars at saken fortsatt var til behandling) Likevel hevdes det at nemndas avgjørelse om å ikke behandle en sak de delvis behandler likevel; er"enstemmig".

Det er kort og godt bare rot, og etter mitt skjønn er det viktig at flest mulige aktører; banker, tilsyn,politikere, departementer og privatpersoner, er klar over at nemndas leder og medlemmer motiveres av andre forhold enn dokumentasjon og jus når de avgir sine uttalelser - som de nå ønsker skal bli rettskraftige - mens bankene fortsatt skal eie og kontrollere klageinstituttet. JF NOU 2010:11.

Planen nå, er altså at lagdommer Cecilie Østensen Noss skal avgi rettskraftige uttalelser på ett nivå under tingretten, i tillegg til at hun dømmer i Borgarting Lagmannsrett. Dette er en problemstilling som i høyeste grad hører hjemme på politisk nivå. I prinsippet er det som om høyesterettsjustitiariusTore Schei innimellom dømming i Høyesterett påtar seg å dømme i tingretten, og mot betaling fra konfliktens rikeste part. Det gir formodentlig seg selv at det ikke er enkelt å være nøytral lagdommer,hvis man skal behandle en anke basert på en dom som er signert høyesterettsjustitiarius, eller en høyesterettsdommer.

Ordningen med en privatfinansiert offentlig klagenemnd som utløser litispendens og følgelig skal avvises behandling av en høyere rettsinstans så lenge den er til behandling i en lavere, som ledes av en lagdommer med betydelig større formell enn personlig dømmekraft, utgjør en fare for rettssikkerheten på flere nivåer. Gitt at for eksempel den eldre kvinnen jeg bistår tar saken til tingretten, så er det altså et faktum at en lagdommer nylig har avgitt en uttalelse i hennes disfavør!

Det øker rimeligvis sannsynligheten for tap ganske betraktelig, for hvilken tingrettsdommer vil motsi avgjørelsen til en lagdommer? Gitt at hun taper i tingretten og anker til lagmannsretten. Da møter altså den samme kvinnen, lagdommer Cecilie Østensen Noss - eller en sideordnet kollega - som eventuelt skal ta avstand fra en avgjørelse lagdommer Noss har tatt to ganger tidligere og i følge seg selv etter meget grundige vurderinger? (Jeg har mottatt et brev fra henne der hun forsvarer egeninnsats, som videresendes på oppfordring.)

For å få en fornuftig og nøytral prøving av uttalelsen til Finansklagenemnda der ovennevnte momenterer eliminert, må kvinnen gå direkte til Høyesterett. Og dette er altså et direkte resultat av at Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen ikke har tatt konsekvensen av at en dommer som har tatt et betalt sidegjøremål i en offentlig godkjent klagenemnd, ikke lenger kan være dommer. Man kan kort og godt ikke dømme både i tingretten og i høysterett, og heller ikke både i en offentlig klagenemnd og i lagmannsretten. Man må velge.

Problemstillingen er absurd, men eksempelet viser at det blir særlig komplisert med "dobbeltdømming"med "dobbeltlønning", fra landets desidert rikeste gruppering.Ville JD og DA godtatt forholdet hvis en dommer var kasserer for et skolekorps, signerte med dommertittelen og stakk av med korpskassa? Ville JD og DA godta det, hvis en dommer spedde på den offentlige lønnen og tok ekstrajobb på Rimi i arbeidstiden? Analogiene holder vann, og det gjenstår å se hva ansvarlige politikere gjør når det varsles om denne utvilsomt pikante problemstillingen.

10. KONKLUSJON
Nemndas leder, Cecilie Østensen Noss er uskikket som dommer fordi hun gjennom flere enkeltsaker og over tid, har vist at hun aksepterer direkte løgner fra banker, mot betaling.Dette er det Justisdepartementet og Domstoladministrasjonen som må sørge for å bringe i orden.

BLD må sørge for at Forbrukerrådet trekker tilbake sine representanter fra Finansklagenemnda, av samme grunn, og i tillegg fordi Forbrukerrådets tilstedeværelse fungerer som en aksept og "garanti" for at nemnda fungerer slik bankene hevder den fungerer.

Finanstilsynet og Finansdepartementet må føre tilsyn med banker som bryter loven, slik som i NordeaBank Norge ASA.

Etter min oppfatning bør Finansklagenemnda Bank avvikles, og virksomheten flyttes til et offentlig finansiert, nøytralt og faglig kompetent organ, der man kjenner finansbransjen og erkjenner at banken alltid vil være den sterkeste parten i konflikter med enslige forbrukere som ikke har advokater tilgjengelig. Det er behov for et klageinstitutt med økonomisk kompetanse og der det stilles dokumentasjonskrav til begge parter, og der man eksempelvis umiddelbart ville identifisert en feilaktig påstand som når banken mot bedre vitende hevder at det var "en positiv verdiutvikling på Unit Link på ca. 9% pr 21. 01.11".

Kanskje bør et slikt klageorgan ligge under Finanstilsynet, der man kan trekke inn solid kompetanse i økonomisk faglig kompliserte saker, og kanskje kan man la forliksrådene ta seg av de mindre avanserte sakene, som tross alt er i flertall. For ordens skyld presiseres at jeg mener ikke at forbrukere alltid skal ha medhold.

Jeg er klar over at jeg har gått kraftig til verks og uttrykker meg annerledes og mer direkte enn hvas om er normalt i høringsuttalelser. Jeg håper likevel at innspillene leses slik de er ment, dvs som konstruktive påpekinger av dypt alvorlige forhold som rammer enkeltpersoner over hele landet, og som ansvarlige politikere nå må ta tak i.
Med vennlig hilsen
Elin Gregusson