Dommere, politikere og ansvar for manglende opptak av rettsforhandlinger

I innlegg i Dagens Næringsliv den 8. august og den 12. august legger henholdsvis Tor Langbach (direktør for Domstoladministrasjonen) og lagdommer Håvard Holm begge til grunn at det er politikernes manglende bevilgninger som er årsaken til at det ikke gjøres opptak ved norske domstoler slik tvisteloven påbyr.

 

Påstanden fremstår som underlig ettersom det i det opprinnelige innlegg den 5. august forfattet av advokat Kristian Foss fremkom at opptak var nektet tiltross for at det nødvendige utstyr rent faktisk var tilgjengelig.

 

Jeg har selv opplevd at Stavanger tingrett (sak nr 07-050290TVI-STAV) nektet opptak med tilgjengelig utstyr under henvisning til domstollovens §131 som på det tidspunkt var opphevet (!). Mitt ønske om opptak var begrunnet med at motparten ved flere tidligere anledninger hadde forklart seg uriktig i retten, d.v.s. begrunnelsen var direkte knyttet opp mot et av de temaer som har begrunnet det nåværende påbud om opptak i tvisteloven. Foruten å henvise til en allerede opphevet bestemmelse viste  tingretten også til at «[dette] vil …. kunne være hemmende for de forklaringer som parter og vitner gir under hovedforhandlingen».

 

På sett og vis har tingretten rett, både parter og vitner er naturligvis mer «hemmet» når man må holde seg til sannheten enn dersom man står fritt til å lyve. Dette at man skal opptre sannferdig og derved mer hemmet i retten er nettopp hovedbegrunnelsen bak tvistelovens påbud.

 

Spørsmålet var deretter til behandling 2 ganger i lagmannsretten og 2 ganger i Høyesteretts ankeutvalg uten at disse domstoler hadde noen innvendinger til opptaksforbudet.

 

Det fremstår etter dette som nokså åpenbart at en stor andel dommere på alle nivåer, inklusive Høyesterett, saboterer eller i alle fall unnlater å håndheve tvistelovens påbud om opptak.

 

Det er ellers verd å merke seg at det har skjedd en drastisk prisreduksjon og allmenngjøring i utstyr for video og lydopptak. Nesten enhver elektronisk «dings»; pc, nettbrett, eller mobiltelefon har i dag mulighet for lyd- og videoopptak. Kvaliteten er riktignok dårligere enn dagens HD tv kanaler, men mer enn god nok til å oppfylle kravet til dokumentasjon av hva som er blitt sagt og gjort i retten. Det er altså slett ikke sikkert at vi trenger Domstoladministrasjonens kostbare «Rolls Royce» modell. Kanskje er det tilstrekkelig at parter og prosessfullmektiger får lov til å bruke sine egne «dingser»?