Dommerforsikring; brev fra NN til Justisminister, stortingsrepresentanter

[Redaktørens merknader: NN har skrevet brev til Justisminister og stortingsrepresentanter som tar opp en rekke sentrale problemstillinger ifbm dommerforsikringsspørsmålet jfr. Høyesteretts avgjørelse HR-2012-01312-A]

 

XX, 29.06.12

 

Fra NN, XXneset 106,

NN@NN.eu

 

Til, Justisminister Grete Faremo, Alle stortingsrepresentanter.

Høyesterett har i avgjørelse HR-2012-01312-A, den 26.06.2012, påtatt seg lovgivers oppgave ved å gjøre et ikke-vedtatt lovforslag gjeldende, uten at Stortinget har fått behandle dette lovforslaget.

Kjære Stortingsrepresentant,

Kjære Justisminister,

Jeg har med interesse fulgt dommerforsikringssaken en tid, og ønsker å gi dere som folkevalgte og Justisminister tilbakemelding på noen av konsekvensene av Høyestetts avgjørelse i saken mellom Flexiped AS og brødrene Fossum i HR-2012-01312-A http://www.domstol.no/upload/HRET/saknr2012-398.pdf

Kort oppsummering av bakenforliggende saksforhold:

For de av dere som mottar dette brevet, og som ikke kjenner saken fra før, kan saken kort oppsummeres med at det viser seg at en lang rekke dommere i Norge, i så godt som alle domstoler, ikke kan fremvise kopi av sine dommerforsikringer. Dommerforsikring er et dokument som dommere skal signere før de inntrer i embetet, hvor dommerne skal forsikre å utføre dommergjerningen på beste måte.

Se forøvrig detaljer rundt dommerforsikringen og Høyesteretts avgjørelser i linken over, som er dommen fra Høyesterett.

I følge norsk lov, og før rettssak i Høyesterett, HR-2012-01312-A, har dommere vert pålagt å signere dommerforsikring, og dersom slik forsikring ikke har vert signert, finnes det både lovtolkninger og flere rettsavgjørelser som sier at dommer har blitt opphevet som ugyldige, fordi retten ikke har vert lovlig besatt.

Det finnes også rettsavgjørelser i EMK som sier at dom som er avsagt uten at retten har vert kompetent, dvs lovlig oppnevnt, er ugyldig.

Domstolsadministrasjonen bekrefter at dommerforsikringer ikke kan fremvises for minst 144 dommere, men at DA hevder likevel, sitat; ”at de utgår fra at alle dommere har signert dommerforsikring". De mener da at selv om det ikke finnes dommerforsikring på et stort antall dommere, så har disse likevel signert forsikringen en eller annen gang. Også DA har vert klar på at alle dommere skal/må ha dommerforsikring for å kunne tjenestegjøre.

Det er nok mulig at noen dommerforsikringer ble rotet bort før eller i tiden rundt 2002, da Domstoladministrasjonen ble opprettet, men Domstoladministrasjonens påstand om at alle dommere har signert dommerforsikring, kan ikke medføre riktighet. Med all sannsynlighetsovervekt er DA’s påstand uriktig. Det fremgår av korrespondanse som er hentet ut gjennom innsynsforespørsler som er sent DA og departementene, at både Justisdepartementet og DA var klar over at dommerforsikringer manglet for mange dommere allerede i 2002. Det ble derfor foretatt en opprydning. I 2007 ble det foretatt en ny opprydning, fordi det fremdeles var over 100 dommere som manglet dommerforsikring. Det har også i år (2012) vert enda en ny opprydning, og om jeg ikke husker feil, var det nå over 140 dommere som ikke hadde dommerforsikring.

Det viser seg at svært mange av dommerne som ikke hadde dommerforsikring i 2012, også manglet dommerforsikring i 2007 og noen også i 2002.

Det finnes kun tre mulige forklaringer på dette:

Mulig forklaring 1. Domstoladministrasjonen har rotet bort dommerforsikringer på dommerne som vi kan dokumentere mangler slik forsikring. DA må da har rotet bort nøyaktig de samme forsikringene i forkant av opprydningene i 2002, 2007 og 2012. Samtidig må de ha fått inn nye signeringer eller kopier av de samme forsikringene ved hver opprydning, og så rotet dem bort igjen. Jeg tror de fleste av oss har vondt for å kjøpe denne historien om at manglende dommerforsikringer kun skyldes rot i arkivet. DA’s forklaring holder rett og slett ikke vann.

Mulig forklaring 2. Dommerne som ikke har hatt forsikring i 2011 og 2012, har heller ikke signert forsikring tidligere, utover de forsikringer som allerede finnes i arkivene. En betydelig andel dommere har rett og slett ignorert DA's anmodning om å signere dommerforsikring ved opprydningene i 2002 og 2007 (og for noen også nå i 2012). Hvorfor skulle de samme forsikringene ellers mangle selv om det ble gjort flere opprydninger?

Mulig forklaring 3. Domstoladministrasjonen lyver når de hevder at de har hatt opprydninger i manglende dommerforsikringer i 2002 og 2007. Kanskje de rett og slett ikke tok den opprydningsjobben de skulle, og har sagt at de har gjort. Det medfører faktisk etter norsk lov, straffeansvar å la noen dømme i en norsk rettssal, når overordnede vet at disse ulovlige dommerne er uten lovpålagt dommerforsikring.

Uansett hvilke scenario som er korrekt, står vi overfor svært alvorlige tjenesteforsømmelser og grove feil som har pågått over lang tid, og som har medført et juridisk vakuum etter Høyesterettsavgjørelsen den 26.06.12.

*****

Jeg mener Justisministeren og Stortingsrepresentantene har all grunn til å være bekymret over dommen i HR 26. juni. I avgjørelsen har HR med et pennestrøk i praksis nullet ut Domstolloven §60, uten at Stortinget selv har endret loven, fått behandle saken, eller fått påvirke innholdet i utformingen til ny lovtekst.

Dommen fra HR vil medføre noen tragikomiske konsekvenser for samfunnet om den blir stående. Høyesterett avviste anken til Flexiped, og vektlegger som moment i sin argumentasjon at det finnes et ikke-vedtatt lovforslag om å fjerne hele dommerforsikringsordningen, som begrunnelse på for hvorfor Flexiped ikke kan vinne frem med anken sin. Høyesterett skriver i avgjørelsen at de mener dagens lov, som sier at alle dommere skal avlegge dommerforsikring før de kan tre inn i embetet, har mindre verdi i dag enn tidligere, fordi det er foreslått en ny lov som vil fjerne dommerforsikringsordningen og §60 i Domstolloven.

Med denne avgjørelsen i HR, er vi i en situasjon hvor Høyesterett tråkker over grensen fra det å skulle være den instans som skal tolke og forstå det lovverket som Stortinget har besluttet, og det å selv ta seg tilrette som lovgiver. Høyesterett har altså gjort et ikke-vedtatt lovforslag som tellende argument i sin argumentasjonsrekke, hvor HR tilsidesatte dagens, gjeldende lov!

HR’s dom har derfor sterk karakter av å være en politisk beslutning, heller enn en utøvelse av gjeldende lovverk. HR har støttet et politisk fremmet forslag, og jeg lurer på om alle partier på Stortinget er enig i at dommerforsikringsordningen bør avskaffes?

I min, kanskje naive tro på demokratiet og den norske statsforvaltningen, har jeg alltid trodd at det å godkjenne et lovforslag og sette lover ut i livet er Stortingets oppgave, og IKKE noe Høyesterett skal legge seg opp i.

Dommen medfører også videre konsekvenser som man må være klar over. Noen spørsmål som reiser seg er for eksempel:

1. Er det nå slik fatt at vi for fremtiden må kalkulere inn at foreslåtte lover (altså lover som ikke er vedtatt), plutselig, på HR's forgodtbefinnende, kan komme til å bli gjeldende lov, uten at lovforslaget skal behandles i Stortinget, slik som i denne sak?

2. Er det også slik fatt at eksisterende lover som i fremtiden kan forventes bli avløst av nye lover, må anses ha liten verdi, og i noen tilfeller null verdi, selv om loven fortsatt er å finne i Norges gjeldende lover? I så tilfelle, finnes det planer i Justisdepartementet om å utgi et hefte eller en samling retningslinjer til norske borgere for hvordan ordningen med datostempling og "best før" datoer på lover skal fungere? Hvor lang tid før den nye loven trer i kraft, må vi anse at den nye loven faktisk har tredd i kraft, eller har gjort den gamle loven overflødig? Finnes det planer om å la folk få kjennskap til når de nye lovene trer i kraft, før de offisielt trer i kraft? Eller er det tenkt at det alltid skal skje plutselig etter Høyesteretts avgjørelse, som i denne sak?

3. Er dommere fortsatt pliktige til å signere dommerforsikring, all den tid Norges Lover fortsatt gir slikt påbud, eller skal vi se på HR's avgjørelse som en umiddelbar annullering av Domstolloven §60, uten at anullering/endring er behandlet i Stortinget?

4. Dersom vi ut fra Høyesterettsdommen skal forstå det slik at Domstolloven §60 ikke er annullert: skal vi da forstå HRs avgjørelse dithen at dommere fortsatt er pliktige til å signere dommerforsikring, men at feil, unnlatelser, og dommeres arrogante ignorering av loven og ordningen, ikke vil medføre noen konsekvenser for hverken dem selv eller de personer som er part i de saker dommerne skal dømme i? Betyr det implisitt at HR's avgjørelse i realiteten slår fast at dommere ikke behøver å følge norsk lov og de påbud som gjelder for andre borgere?

5. Dersom vi ut fra Høyesterettsdommen skal forstå det slik at Domstolloven §60 ikke er annullert: Kan dommere som ikke har signert dommerforsikring, fra nå av, dømme i rettssaker (lovlig), selv om Domstolloven §60 fortsatt er gjeldende, og fortsatt gir påbud om at dommerforsikring skal være signert?

6. Hvilke reaksjoner eller konsekvenser vil personer som nekter å avlegge forsikring før vitneforklaring i norske rettssaker kunne vente seg fra nå av? Fortsetter ordningen med å avgi forsikring før vitnemål som før? I det tilfelle der Domstolloven §60 fremdeles skal anses gjeldende, hva vil skje dersom man møter i en rettssak og nekter å avgi forsikring til en dommer som ikke har signert dommerforsikring? Skal vitnet straffes men dommeren ikke? Det kan i den sammenheng være verdt å poengtere at det fremdeles medfører straffeansvar å nekte å avgi forsikring i forbindelse med et vitnemål i en rettssak:

"§ 206. Negter et vidne at avgi forklaring eller at avlægge forsikring, og det ikke opgir nogen grund eller bare opgir en grund, som er forkastet ved retskraftig kjendelse, kan det straffes med bøter og paalegges helt eller delvis at erstatte de omkostninger, som er voldt. Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest forsettlig unnlater å gi namsmyndigheten opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-12.

Straf og erstatningsansvar kan ikke ilægges mer end to ganger, om negtelsen gjentages i samme sak eller overfor væsentlig samme bevisgjenstand. "

§206 gir altså føringer for at et vitne som nekter å avlegge forsikring kan bli ilagt straffeansvar som kan være meget stort. Loven har jo også tjent den hensikt å pålegge vitner å forklare seg, slik at man får oppklart flere saker, og oppnår mest mulig riktig dom.

Gjelder §206 fortsatt, uansett om Domstolloven §60 fortsatt skal være gjeldende eller ikke?

Vitner tillates iblant å forklare seg selv om de ikke avlegger forsikring, men praksis blant en del dommere er at slike vitner anses som mindre troverdig. Skal vi da, fra nå av, også offisielt anse dommere som mindre troverdige når de ikke avlegger dommerforsikring? Eller beholder dommere sin troverdighet uansett hva de gjør eller lar være å gjøre? Får dommer med mindre troverdige dommere også mindre verdi? Eller skal verdien være den samme?

7. Kjøper Justisministeren og Stortingsrepresentantene Høyesteretts argumentasjon på følgende punkt: HR mener dommerforsikring ikke har vesentlig verdi i dagens samfunn, blant annet fordi en lignende formaning finnes i Domstolloven §100 (formaningen og dommerforsikringen i §60 er ikke like). Videre argumenterer HR med at dommerforsikringene ikke kan tillegges særlig vekt i dagens samfunn, fordi dommerforsikringer i tidligere tider ble signert før hver rettegang. HR mener at siden lovgiver mente at 1 signering var nok, fikk ordningen, og dermed dommerforsikringen, dermed mindre verdi.

Har andre kontrakter og signerte papirer i andre sammenhenger også mindre verdi om de kun er signert 1 gang, enn om dokumentene signeres flere ganger?

Av dette leder følgende spørsmål til Justisministeren: Kan Justisministeren redegjøre for om det finnes en anbefaling, eller vil bli laget en anbefaling over hvor mange ganger og hvor ofte man bør signere dokumenter for at de skal ha maksimal juridisk betydning? Kan man signere for mye eller for ofte, eller er det slik at dess mer, jo bedre? Vil det bli litt som aksjeroboter på Oslo Børs? Der går det jo unna med signeringene.

HR’s argumenter må dermed forstås slik at en kontrakt eller forsikring som er lovpålagt har liten verdi, dersom det finnes et lignende påbud i form av annet lovverk, i saker der lovene ikke motvirker/motstrider mot hverandre? Normale, vanlige mennesker vil jo hevde det motsatte; at en slik dobbel-lov gjør at hver og en av lovtekstene støttes av hverandre og dermed står tekstene sterkere både hver for seg og sammen. Støttes HR’s syn i dette avsnittet av Justisministeren og Stortingsrepresentantene?

8. Bekymrer det Justisministeren og Stortingsrepresentantene at Høyesterettsdommerne som har dømt i denne saken som omhandler dommerforsikringsordningen, ikke har signert sine dommerforsikringer i rett tid, og at forsikringene heller ikke er stemplet inn slik de skal etter norsk lov? Selv om dommerne må ha visst at dette kunne heftes ved dem, har de likevel ikke funnet grunn til å nevne manglene som et moment i avgjørelsen.

Vi kan vel vanskelig unnskylde dem med å si at det ikke var så lett for dem å vite... Det ville jo være ytterst naturlig at hver dommer i denne saken gjorde seg noen tanker om sin egen dommerforsikring?

Føler Justisministeren og Stortingsrepresentanene med dette en trygghet for at Høyesterettsdommere har handlet i tråd med formaningen i §100 eller forsikringen etter §60? §60 "Jeg XXX forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer – at jeg vil handle og dømme slik som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og ikke av noen grunn vike fra rett og rettferdighet."

§100 "Første gang nogen gjør tjeneste som meddommer, skal rettens leder foreholde ham de pligter, som paahviler en meddommer, og ta imot hans forsikring om, at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter." 9.

Argumentasjonen til HR var at dommere var pålagt å følge §100, og at §60 dermed hadde mindre betydning. Etter hva som har fremkommet i denne saken, hvor vi har bevist at et stort antall dommere ikke kan ha signert dommerforsikring, føler Justisdepartementet og Stortingsrepresentantene seg trygg på at alle meddommere har avlagt ed etter §100? Finnes det noen argumenter som taler for at dommere er -, eller vil være mer pliktoppfyllende overfor å etterleve §100, enn §60? Og i så fall hvilke argumenter er det?

Wilhelm Matheson http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Math...

Henrik Bull http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Bull...

Kristin Normann http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Norm...

Clement Endresen http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/Endr...

Toril Marie Øie http://www.domstol.no/upload/Internett_fillister/Dommerforsikringer/%C3%...

Jeg må vel også si at jeg finner det noe tragikomisk at Justisdepartementet i korrespondanse med Domstoladministrasjonen den siste tiden, og lovgiver i form av gjeldende norske lover, hevder at Dommerforsikring alltid skal signeres for at en utnevnt person skal kunne tjenestegjøre som dommer, mens dommerne selv slår fast at slik forsikring ikke er nødvendig.

Da lurer jeg på hvem som egentlig bestemmer i landet mitt og ditt?

- Dommerne eller Stortinget?

Kommentarer

Avsender av brevet har bedt om å få være anonym.