Forslag til en PISA undersøkelse for dommere; en søken etter objektive kvalitetskriterier for rettsavgjørelser

PISA og andre objektive målinger

PISA (Programme for International Student Assessment) som er et program for standardiserte prøver for elever på bestemte alderstrinn ble startet av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD; Organization for Economic Cooperation and Development) for å finne likheter og forskjeller mellom skolesystemer i forskjellige land ved å måle elevenes resultater gjennom standardiserte prøver. Testprogrammet har vært en kjempesuksess i den forstand at man i de fleste land har fått en mye mer konkret debatt knyttet til hva som virker og hva som ikke virker innen skolesektoren. En tilsvarende debatt har man også fått internt i Norge både ved sammenligning mellom kommuner (noen kommuner gjør det systematisk bedre enn andre) og mellom skoler. PISA testene muliggjør derved en læreeffekt kommunene og skolene i mellom.

PISA programmet er en del av en større tendens til så langt som mulig, å innhente og publisere objektiv informasjon knyttet til offentlige organers og institusjoners virksomhet for på den måten å skape en debatt og på objektivt grunnlag å bidra til metodeforbedringer.

Andre eksempler er knyttet til helsesektoren der det i flere land i de senere år for eksempel er innhentet og systematisert data knyttet til dødsfall og komplikasjoner ved forskjellige behandlinger ved forskjellige sykehus. Variasjonene sykehusene imellom har vist seg å være overraskende store, hvilket betyr at det for enkelte sykehus åpenbart er et stort forbedringspotensiale.

Et tredje eksempel (særlig i USA) er offentliggjøring av kriminalstatistikk helt ned på bydelsnivå hvilket sammen med annen informasjon kan bidra til å klargjøre hva som virker og ikke virker mht organisering av politiets virksomhet.

Et fjerde eksempel er Transparency Internationals regelmessige korrupsjonsindeks som måler hvor utbredt korrupsjon antas å være i hvert enkelt land sammenlignet med andre land.

Når det gjelder domstoler og dommere finnes det imidlertid få objektive målinger. Det nærmeste man kommer er offentlig statistikk knyttet til saksbehandlingstider, men ingen statistikk knyttet til kvaliteten av domstolens eller dommernes avgjørelser.

Hva bør måles og hvordan bør det måles?

Både i straffesaker og i sivile saker er det viktigste kriteriet for domstolenes kvalitet om avgjørelsen i den enkelte sak er objektivt korrekt. Men hvordan måler man om avgjørelsen er korrekt. Er det ikke slik at den som taper saken regelmessig mener at dommerens/domstolens avgjørelse er feil?

Selv om det nok ofte kan være slik at den som taper saken mener avgjørelsen er feil, er det ikke alltid slik, og om det er slik vil ofte avhenge av domstolens begrunnelse. Drøfter avgjørelsen partenes faktiske og rettslige argumenter eller er den, som mange norske rettsavgjørelser, mer preget av synsing og tåkelegging enn en drøfting av faktum og jus.

En rettslig avgjørelses objektive kvalitet kan derfor i stor grad måles på i hvilken grad dommerens/dommernes begrunnelse og drøfting er relevant:

  • Hvilke faktiske omstendigheter understøtter dommerens/domstolens konklusjon? Finnes det alternative forklaringsmodeller og/eller fakta som utelukker dommerens/domstolens konklusjon?
  • Hvilke rettskilder støtter domstolens konklusjon og igjen ved motsatsen, d.v.s. i hvilken utstrekning er rettskilder som utelukker domstolens konklusjon drøftet.

Et tredje mulig kriterium kan være knyttet til prosessledelsen og dommerens/dommernes opptreden i denne forbindelse. Dette kan f.eks. være aktuelt for de tilfeller der den ene part ikke har fått fremlegge viktige bevis.

Tilsammen ender man så opp med 3 kriterier for vurdering av dommerens/dommernes avgjørelse.

Felles for disse 3 kriterier er at det normalt vil være snakk om en gradering. Dersom norske domstoler fungerer etter hensikten vil det bare i sjeldne tilfelle være snakk om at dommeren/dommerne helt har utelatt drøfting av fakta som utelukker den konklusjon domstolen har kommet til. Ditto for rettslige anførsler. Det er naturlig at denne graderingen gir seg utslag i spørsmålsstillingen.

En gradering i 5 forskjellige kategorier kan f.eks. foretas på denne måten:

Spørsmål 1: På en skala fra 1 til 5, i hvilken grad er du enig i at avgjørelsen drøfter relevante fakta på en relevant måte?

  1. Avgjørelsen utelater drøfting av fakta eller motfakta som er nødvendige for eller helt utelukker konklusjonen/slutningen [I dette tilfelle har domstolen simpelthen utelatt avgjørende fakta fra drøftingen]
  2. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av fakta eller motfakta som er nødvendige for eller helt utelukker konklusjonen/slutningen [I dette tilfelle er ikke fakta helt utelatt, men drøftingen er ikke relevant]
  3. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av fakta eller motfakta som kunne medført en vesentlig endret konklusjon/slutning
  4. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av fakta eller motfakta som kunne medført en mindre endring av konklusjon/slutning
  5. Avgjørelsen drøfter alle relevante fakta på en relevant måte

Ett eksempel på poengsum 1 i forbindelse med en straffesak vil for eksempel være dersom det er på det rene at den dømte har befunnet seg på et annet sted enn der forbrytelsen ble begått eller at avgjørelsen unnlater å drøfte andre fysiske/naturvitenskaplige forhold som enten utelukker forbrytelsen eller utelukker den aktuelle angivelige gjerningsmann.

Spørsmål 2: På en skala fra 1 til 5 i hvilken grad er du enig i at avgjørelsen drøfter relevante rettslige anførsler på en relevant måte?

  1. Avgjørelsen utelater drøfting av lovbestemmelser/prejudikatavgjørelser som er nødvendige for eller helt utelukker konklusjonen/slutningen [I dette tilfelle har domstolen simpelthen utelatt henvisning til lovbestemmelser/prejudikatavgjørelser fra drøftingen]
  2. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av lovbestemmelser/prejudikatavgjørelser/juridisk teori som er nødvendige for eller helt utelukker konklusjonen/slutningen [I dette tilfelle er ikke rettsfakta helt utelatt, men drøftingen er ikke relevant. Rettsfakta er her utvidet til også å gjelde juridisk teori.]
  3. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av rettslige anførsler som kunne medført en vesentlig endret konklusjon/slutning
  4. Avgjørelsen utelater relevant drøfting av rettslige anførsler som kunne medført en mindre endring av konklusjon/slutning
  5. Avgjørelsen drøfter all relevante jus på en relevant måte

Ett eksempel på poengsum 1 i en sivil erstatningssak vil for eksempel kunne være at dommeren har unnlatt å drøfte en lovbestemmelse som pålegger objektivt ansvar.

Spørsmål 3: På en skala fra 1 til 5 hvordan vurderer du prosessledelsen:

  1. Partisk og/eller svært uprofesjonell
  2.  
  3.  
  4.  
  5. Helt ut upartisk og profesjonell

Hvem skal besvare spørsmålene?

Det er åpenbart at det ikke kan være dommerne selv som besvarer spørsmålene. Hvem skal det så være?

Løsningen må være å finne i rettssalen, og her er det bare partene selv og/eller deres prosessfullmektiger som er de reelle alternativene. Det naturlige vil altså være at man innhenter (anonyme) svar fra aktor og forsvarer i straffesaker og prosessfullmektigene i sivile saker. Dersom dette gjøres systematisk over tid vil man etterhvert komme ut med en poengstatistikk for den enkelte dommer og for den enkelte domstol. For å sikre anonymitet knyttet til besvarelsene bør dataene innhentes av en instans som er uavhengig av domstolene og Domstoladministrasjonen.

Problemet med kollektive avgjørelser

For kollektive avgjørelser i lagmannsrett eller Høyesterett må spørsmålene besvares for den enkelte dommer. Dersom alle dommere er enige om alt vil de få samme poengsum. Dersom en eller flere av dommerne har en annen begrunnelse vil poengsummen kunne være forskjellig.

Konklusjon

Domstolene er offentlige organer der det i dag i praksis ikke finnes noe systematisk materiale knyttet til kvalitet og profesjonalitet. Hvor store er forskjellene i kvalitet og profesjonalitet mellom dommerne, hvor store er forskjellene mellom domstolene? Hva er forbedringspotensialet? For ingen av disse spørsmålene eksisterer det idag objektive svar. Dette forslaget tar sikte på å frembringe disse svarene, noe som igjen kan utløse en mer systematisert tilnærming til kvalitetsforbedringer.