Endringsforlag lover, Del 4 Tvisteloven

4. Tvisteloven

4.1 Tvistelovens §19-6

4.1.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 19-6. Utforming og begrunnelse

(1) Rettens avgjørelser skal angi domstolen, tiden og stedet for avsigelsen, rettens medlemmer, partene og sakens nummer.

(2) Avgjørelsen skal være skriftlig og undertegnet av rettens medlemmer. I småkravprosessen kan dom avsies etter reglene i § 10-4 tredje ledd.

(3) Det skal opplyses om avgjørelsen er enstemmig. Ved dissens skal det opplyses hvem som er uenig, og hvilke punkter uenigheten gjelder.

(4) Dommer og kjennelser skal begrunnes. Begrunnelsen skal omfatte

a) framstilling av saken, 

b) partenes påstander med påstandsgrunnlag, og 

c) rettens vurdering. 

(5) Saksframstillingen og redegjørelsen for påstandsgrunnlagene skal konsentrert beskrive det rettsforhold som er tvistegjenstand, sakens bakgrunn og partenes rettslige og faktiske anførsler uten å legge skjul på noe så langt det er nødvendig for å forklare avgjørelsen. Deretter gjør retten rede for den bevisvurdering og rettsanvendelse avgjørelsen er bygd på. Dersom avgjørelsen forutsetter en beviskjede, skal det gjøres rede for det enkelte ledd i kjeden. Avgjørelser skal være tilstrekkelig detaljerte til at bevisvurdering og rettsanvendelse kan etterprøves av overordnede domstoler og av allmenheten. Overordnede domstoler kan i sin begrunnelse henholde seg helt eller delvis til de underordnede domstolers begrunnelse i saken.

(6) Avgjørelser av Høyesterett som avsies ved muntlig avstemning, begrunnes ved dommernes stemmegiving.

(7) Dommer og kjennelser skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet for de avgjørelser som treffes.

4.1.2 Kommentar

Hele poenget med offentlige begrunnede avgjørelser er at de skal kunne etterprøves av overordnede domstoler og av allmennheten.

Det er likeledes et poeng at det stilles tilsvarende krav til sannferdighet ved domsavgjørelser som til for eksempel vitner. Det er urimelig at vitner risikerer straff for falsk forklaring dersom de ikke forteller den hele sannhet eller legger skjul på noe, mens dommer og andre rettslige avgjørelser i praksis svært ofte utelater drøfting og omtale av forhold som kunne pekt i retning av et annet resultat.

Norske rettsavgjørelser er i dag i stor grad basert på at retten først bestemmer seg for resultatet og deretter tilpasser saksfremstilling, redegjørelse m.v. etter konklusjonen. I svært mange tilfeller betyr dette at forhold som taler for et annet resultat blir utelatt. Dette er en praksis som dersom et vitne hadde gjort det samme, lett ville kunne bringe vedkommende i straffeansvar for falsk forklaring.

Problemet med misvisende rettsavgjørelser er en del av den mangel på integritet og den ukultur som hersker i justissektoren. Forslaget må ses i sammenheng med reelt og ikke bare formelt innsyn for allmennheten i rettsforhandlinger og sakens dokumenter, samt endringer i sammensetningen av og organiseringen av Tilsynsorganet for dommere.

Det kan være naturlig med en tilsvarende justering i straffeprosesslovgivningen