Endringsforslag lover, Del 1 Innledning

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for forslagene

Bakgrunnen for endringsforslag til tvistelov, skiftelov, domstollov m.m. er 3-delt.

  • I forbindelse med den såkalte Riis saken som blant annet resulterte i ny rekorderstatning i forbindelse med feil begått av det norske rettsvesenet (ca 55 mill. kroner inklusive renter i 2003) og der Justisdepartementet på vegne av staten senere erkjente overtredelse av den europeiske menneskerettskonvensjon ble Amelia Riis (ifølge rådgiver Hermann Berge se www.rettsnorge.no) lovet oppnevnelse av et utvalg som skulle se på årsaker til den klanderverdige opptreden og fremme forslag til endringer knyttet til lovgivningen for å hindre tilsvarende forhold i fremtiden.

Et slikt granskningsutvalg fokusert på å forhindre nye kritikkverdige forhold ble så vidt meg bekjent aldri oppnevnt.

 

  • I tillegg har jeg selv gjennom nesten 20 år har blitt utsatt for en tilsvarende behandling som Amelia Riis (Det har med andre ord ikke vært noen “læreeffekt” av Riis saken verken hos domstolene, Justisdepartementet eller Domstoladministrasjonen) har undertegnede funnet det hensiktsmessig å selv fremkomme med forslag som kan bidra til å forhindre lignende forhold i fremtiden.

 

  • Den tredje begrunnelsen knytter seg til at Europarådets Group Against Corruption (GRECO) nå som ledd i sin oppfølging av Europarådets sivilrettslige og strafferettslige konvensjoner knyttet til korrupsjon, skal gjennomføre en evaluering av Norges håndtering av korrupsjon m.v. innen justisvesenet.

 

I forbindelse med denne evalueringsrunden har likeledes Transparency International i samarbeid med Cambridge University Press utarbeidet en rapport (Global Corruption Report 2007 ISBN 978-0-521-70070-2) som omhandler “Corruption in Judicial Systems”.

De deler av denne rapporten som jeg oppfatter som særlig relevante for den norske situasjonen er:

2007 TI Global Corruption Report Executive Summary

2007 TI Global Corruption Report Kapittel 1 Corruption within the judiciary: causes and remedies forfattet av Mary Noel Pepys

2007 TI Global Corruption Report Kapittel 2 Judicial Independence and Corruption forfattet av Susan Rose-Ackerman

2007 TI Global Corruption Report Kapittel 2 Economic growth, certainty in the law and judicial independence forfattet av Stefan Voigt

2007 TI Global Corruption Report Kapittel 3 Judicial integrity: the accountability gap and the Bangalore Principles forfattet av Greg Mayne

2007 TI Global Corruption Report Kapittel 3 Professional qualifications of the judiciary in Italy; France and Germany forfattet av Carlo Guarnieri

Hele rapporten kan lastes ned fra Transparency Internationals nettsted: http://www.transparency.org/whatwedo/publications/doc/gcr/P10

1.2 Transparency International Global Corruption Report 2007, korrupsjon, menneskeretter og rettssikkerhet

1.2.1 Korrupsjon er mer enn bestikkelse

I forbindelse med spørsmål om korrupsjon kan det være hensiktsmessig å minne om at korrupsjonsbegrepet i Transparency Internationals definisjon (sitert i Global Corruption Report Summary) omfatter langt flere forhold enn en ren bestikkelse for å oppnå et bestemt resultat.

TI definerer korrupsjon som:

ethvert misbruk av makt eller myndighet med sikte på privat fordel eller gevinst.

Privat fordel eller gevinst omfatter i denne sammenheng både finansiell og fysisk gevinst eller fordel samt ikke materielle gevinster knyttet til fremme av egne politiske eller profesjonelle målsetninger eller synspunkter.

Korrupsjon slik som definert av Transparency International omfatter m.a.o. også ikke-målbare fordeler så som mulighet for forfremmelse (fordi man har handlet eller unnlatt å handle på en måte som gir fordeler for noen andre) eller styrket innflytelse og makt enten for seg selv eller for den gruppe eller profesjon man tilhører, avverging av offentlig innsikt i klanderverdige forhold, fremtidige muligheter for “vennetjenester” i bytte mot egne tjenester m.v.

Denne utvidede definisjonen kan også ses i sammenheng med at ordet korrupsjon rent generelt peker hen mot noe som er etisk eller moralsk klanderverdig eller fordervet jfr. for eksempel også Norads definisjon av korrupsjon.

1.2.2 Korrupsjon og rettssikkerhet

Det er ytterligere verd å merke seg som det også fremgår av begge Europarådets konvensjoner knyttet til korrupsjon, d.v.s. både den sivile og den strafferettslige konvensjon, at det eksisterer en nær sammenheng mellom menneskeretter, rettssikkerhet og korrupsjon.

De aktuelle forslag som fremmes i dette dokumentet, med et par unntak, vil derfor ha og er ment å ha betydning ikke bare i forhold til korrupsjon i snever forstand, men vil også påvirke andre rettssikkerhetsmessige aspekter blant annet knyttet til straffesaker der det for norsk rettsvesen finnes en lang rekke kritikkverdige forhold som synes bagatellisert og å ha forblitt stående (systemmessig) uløste.

I forbindelse med forslagene er det også et annet aspekt som jeg ber leserne ta inn over seg.

Det norske lovverket, og særlig forarbeidene, er fulle av gode hensikter. Det som ofte mangler er gode mekanismer for å realisere hensiktene.

En gang i blant kan man også få det inntrykk at enkelte bestemmelser har fått en bestemt utforming for å se “riktige ut” i forhold til krav i konvensjoner, retningslinjer m.v. som den norske stat har forpliktet seg til å følge, mens det egentlig ikke er meningen at bestemmelsene skal ha noen praktisk effekt.

I Transparency Internationals rapport er det 3 artikler fra forfattere med norsk bakgrunn. Ingen av disse artiklene omhandler norske forhold.

Dette er overhode ikke noen kritikk av de aktuelle forfattere, men gjenspeiler tvert om myndighetenes (og særlig justisdepartementets) de facto nedprioritering av rettssikkerhet og klanderverdige forhold internt i Norge.

Som Montesquieu bemerket så tidlig som ca 1730 i forbindelse med en tur til England:

Når jeg reiser til et land så undersøker jeg ikke om man har gode lover, men om man håndhever dem som fins, for gode lover er det overalt.

(“Quand je vais dans un pays, je n'examine pas s'il y a de bonnes lois, mais si on execute celles qui y sont, car il y a de bonnes lois partout.” Fra Notes sur l’Angleterre)

Justisdepartementet, sammen med andre, synes likeledes å ha lykkes i å avspore den norske rettssikkerhetsdebatten og det tilsvarende spørsmålet om korrupsjon innen justisvesenet til bare å omfatte klanderverdige forhold i land som både kulturelt og til dels også fysisk er langt unna den norske virkelighet.

Basert på denne modellen er korrupsjon eller rettsovergrep noe som fortrinnsvis foregår i Afrika, Asia eller til nød i Russland eller enkelte andre tidligere østblokkland, d.v.s. land som fysisk eller kulturelt fremstår som fjerntliggende og derfor som ikke-relevante for norske forhold.