Endringsforslag lover, Del 3 Skifteloven

3. Skifteloven foreslåtte endringer

§17, §18, §19, §28, §61, §91, §91c, §124A (ny), §124B (ny)

3.1.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 17. Før retten treffer nogen avgjørelse av betydning med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler, skal loddeierne så vidt mulig gis anledning til å uttale sig. Det samme gjelder når retten skal treffe beslutning i anledning av et fremsatt krav mot boet.

3.1.2 Kommentar

Presiserer at loddeierne skal høres. Retten og bobestyrer vil fortsatt ha mulighet for og plikt til å ivareta boets eiendeler, men da ut fra en nødrett tankegang.

Skifteretten vil med andre ord ikke kunne utelate å konsultere loddeierne basert på at avgjørelsen ikke har “betydning” eller at det “ikke var mulig” å innhente loddeiernes uttalelse.

3.2.1 Ny lovtekst

§ 18. Til skiftesamlinger skal loddeierne eller deres verger så vidt mulig innkalles med betimelig varsel på den måte retten bestemmer. Er det mindreårige loddeiere over 16 år, skal de varsles på samme måte.

       Skiftesamlingene er rettsmøter. Offentligheten kan alltid utelukkes  jevnfør domstollovens bestemmelser, når det finnes hensiktsmessig kreves av en loddeier eller annen part.

3.2.2 Kommentar

Skiftesamlinger på samme måte som øvrige rettsmøter blir etter forslaget offentlig såfremt det ikke krevet at møtet lukkes for eksempel med bakgrunn i privatlivets fred jfr. domstollovens bestemmelser.

3.3.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 19. Med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler er retten bundet av loddeiernes beslutning forsåvidt de alle er enige ingen av dem bestrider et forslag fremsatt av en loddeier og retten ikke finner at beslutningen strider mot umyndige eller fraværende arvingers eller mot kreditorenes tarv.

Retten setter eventuelt en frist for fraværende loddeiere til å bestride et forslag.

3.3.2 Kommentar

Bakgrunnen for denne endringen er å tydeliggjøre at kravet til enstemmighet blant loddeierne er knyttet til dem som faktisk uttaler seg om et bestemt spørsmål.

Loddeiere som ikke uttaler seg skal således, som vanlig ved avstemminger, ikke regnes med ved avstemmingen.

Bakgrunnen for at en loddeier ikke uttaler seg kan være mangslungne. Dels kan vedkommende være enig i det fremsatte forslag, dels kan vedkommende være nøytral og dels kan vedkommende for eksempel som følge av en liten andel av boet rett og slett ikke finne det bryet verd å ta noe standpunkt, men heller overlate dette til andre loddeiere med større eierandel og/eller interesse.

3.4.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 28. Fristen for anke overfor en avgjørelse som ikke skal forkynnes eller meddeles vedkommende regnes fra den dag avgjørelsen blev truffet. Skal en avgjørelse meddeles vedkommende, regnes fristen for anke fra den dag meddelelsen er avsendt, såfremt den gis i brev.

       Oppfriskning mot forsømmelse av frister eller rettsmøter under skiftebehandling gis ikke efterat boet er utloddet. Efter dette tidspunkt kan gjenåpning ikke kreves.

3.4.2 Kommentar

Konsekvensen av dette forslaget er at domstollovens alminnelige bestemmelser blir gjeldende.

Gitt stadig større usikkerhet knyttet til postgangen kan konsekvensen av å anvende avsenderdato lett bli at fristen utløper før meddelsen er mottatt.

Dessuten vil det ved offentlig skiftebehandling ofte være slik at partene ikke er representert ved advokat hvilket oftere vil resultere i at mottaker ikke er tilstede.

Privatpersoner reiser på ferie, mens de fleste advokatkontor har en minimumsbemanning også i ferietiden.

3.5.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 61. Så langt det er nødvendig for at loddeieren skal kunne motta sin lodd i kontanter kan enhver loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen.

       En loddeier kan skal få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det.  En loddeier skal likeledes få utlagt bestemte eiendeler dersom gode grunner taler for det og ingen like gode eller bedre grunner taler mot det. Dersom flere loddeiere gjør krav på samme eiendel eller eiendeler, fordeles de aktuelle eiendeler ved loddtrekning dersom særlige grunner ikke tilsier annet. Departementet kan fastsette utfyllende bestemmelser om fremgangsmåte ved loddtrekningen. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under 18 år eller umyndiggjort, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien.

       En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp.

       Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament.

       Bestemmelsene i ekteskapsloven § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje,og fjerde, og femte ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem.

3.5.2 Kommentar

Et rent salg av hele boet kunne muligvis fremstå som en fornuftig regel når skiftetakstene var lave og/eller det fantes omfattende prisregulering.

I disse tilfeller kunne utlegg av naturalia sammen med lave skiftetakster eller eventuelt prisregulerte eiendeler (for eksempel leilighet i borettslag) representere en betydelig formuesoverføring. Det er imidlertid ingen grunn til å hindre arvingene i å overta eiendeler ved naturalutlegg når skiftetakstene fullt ut tilsvarer og i enkelte tilfeller overstiger omsetningsverdien.

Dersom det skal gjennomføres loddtrekning vil uansett alle parter ha interesse av at takst er riktigst mulig.

Forslaget er ellers i tråd med prinsippene ved skifte mellom ektefeller og prinsippene som anvendes ved oppløsing av sameie jfr. sameieloven. Det er vanskelig å forstå hvorfor disse 3 forhold eventuelt skal anvende ulike prinsipper ved oppløsing.

 M.h.t. bestemmelsen knyttet til loddtrekning: Det kan for eksempel være naturlig å bestemme at sjansen for å vinne frem er avhengig av loddeiers andel i boet; eller med andre ord; en 50% loddeier bør kanskje ha større muligheter for å vinne frem enn en 5% loddeier. Eventuelt kan det i forholdet mellom livsarvinger være aktuelt å gi hver linje like stor sannsynlighet ved loddtrekningen.

Dersom 2 loddeiere begge ønsker gjenstandene A og B kan det likeledes være naturlig at den ene får A og den andre B (men at man trekker lodd om hvem som skal ha hvilken gjenstand.)

 

3.6.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 91. Retten skal som regel oppnevne en bobestyrer til å forestå behandlingen av et dødsbo som skiftes offentlig.

Oppnevnelsen skal være tidsbegrenset og utløper senest etter 24 måneder. Samme bobestyrer kan kun gjenoppnevnes dersom ingen loddeier har innvendinger.

       Når avdøde etterlater ektefelle eller retten for øvrig finner det hensiktsmessig, kan den selv forestå behandlingen av boet.

      Dersom boet omfatter næringsvirksomhet eller loddeierne bestemmer det, skal det oppnevnes revisor for boet. Bestemmelsen i annet ledd gjelder tilsvarende. Når retten ellers finner grunn til det, oppnevnes det revisor for boet. Revisor rapporterer til loddeierne med kopi til tingretten og bobestyrer.

 

3.6.2 Kommentar

En av de viktigste hjelpemidler mot korrupsjon i vid forstand er rotasjon av mennesker i maktposisjoner. Det er dette prinsippet som anvendes i politikken når medlemmer av storting og kommunestyre må stille til valg hvert 4. år og når styremedlemmer i aksjeselskap har en valgperiode på 2 år.

Det er også dette prinsippet GRECO (Group Against Corruption) har anbefalt for offentlige tjenestemenn med innkjøpsansvar. Hensikten med å gjøre bobestyreroppgaven tidsbegrenset er å hindre at bobestyrer trenerer bobehandlingen for å kunne «melke» størst mulig honorar ut av boet. For større dødsbo vil en rotasjon av bobestyrer også ha samme funksjon som rotasjon av innkjøpsmedarbeidere i det offentlige. Det øker sjansen for oppdagelse ved underslag, bestikkelse m.v.

Videre legges opp til at revisor primært rapporterer til eierne d.v.s. loddeierne. Dette tilsvarer revisors funksjon i aksjeselskap der revisor rapporterer til aksjonærene og der revisors funksjon til en viss grad er å holde kontroll med den daglige ledelse og styret i selskapet på vegne av aksjonærene.

 

3.7.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 91c. Bobestyreren eller et flertall av loddeierne kan kreve at tingretten avholder skiftesamling i boet. Retten kan innkalle til skiftesamling av eget tiltak når den finner det påkrevet.

En femdel av loddeierne eller loddeiere som til sammen har en andel i boet på minst en femdel kan kreve avholdt skiftemøte.

3.7.2 Kommentar

Terskelen for innkalling til skiftemøte (merk forskjellen mellom skiftemøte og skiftesamling) senkes for å understreke at det er loddeierne som utgjør boets øverste organ.

Mens skiftesamling er et rettsmøte, er et skiftemøte et møte mellom loddeierne.

3.8.1 Ny/Endret bestemmelse

§ 124. Med loddeier forståes i denne lov enhver der i egenskap av ektefelle eller arving har krav på lodd i boet.

       Med arving forståes enhver der efter lovens arvegangsregler eller siste viljeserklæring inntrer i avdødes efterlatenskaper helt ut eller efter et fastsatt forhold.

       Med legatar forståes enhver annen som ved siste viljeserklæring er tilsagt nogen fordel ved arvelaterens død.

 

§124A

Enhver arving har innsyn i alle avdødes forhold, rettigheter og forpliktelser såfremt ikke annet fremgår av lov eller siste viljeserklæring.

Med de begrensninger som følger av lov, siste viljeserklæring eller avtale trer arvingene til sammen helt ut inn i avdødes rettigheter og forpliktelser.

Enhver loddeier har rett til løpende innsyn i alle boets forhold, boets dokumenter og regnskapsmateriale herunder også dokumenter som måtte befinne seg hos bobestyrer, medhjelper, regnskapsfører, revisor eller andre.

For bo under offentlig skifte gjelder Arkivlovens bestemmelser også dokumenter som måtte befinne seg hos bobestyrer, medhjelper eller andre.

 

3.8.2 Kommentar

Lovfester og klargjør at arvingene til sammen tar over alle avdødes rettigheter og forpliktelser jfr. prinsippet om universalsuksesjon.

Lovfester og klargjør arvingenes og loddeiernes (loddeier inkluderer også ektefelle) rett til innsyn i alle boets forhold.

Klargjør at arkivlovens bestemmelser omfatter samtlige dokumenter i et bo under offentlig skifte uavhengig av hvor disse måtte befinne seg.

Arkivlovens bestemmelser kan med andre ord ikke omgås ved å plassere dokumentene hos bobestyrer.

3.9.1 Ny/Endret bestemmelse

§124B

For fordringer som oppstår ved arvefallet som følge av testamentarisk bestemmelse (sumlegater m.v.) gjelder skiftelovens §101 tilsvarende. Årets rente tillegges hovedstol den 31.12. Dersom legataren ikke er underrettet om legatet gjelder renteberegningen fra 1 måned etter arvefallet. Dersom arvingene er å bebreide kan renten settes til en høyere sats.

3.9.2 Kommentar

Denne bestemmelsen sikrer at loddeierne har et insitament til å utbetale sumlegater snarest mulig.

Uten renteberegning har loddeierne en egeninteresse i å trenere utloddingen av legatet lengst mulig.

I forbindelse med utlevering av legatet i OA Knutsens dødsbo gikk det således nesten 13 år fra arvefallet til legatutlevering. På disse 13 årene ble naturligvis realverdien av legatet kraftig redusert.