Jahre saken, Knutsen saken, demokrati og hemmelige rettsavgjørelser

2013-04-06: Oppdatert ødelagt lenke
 
I forbindelse med et innlegg i Dagens Næringsliv den 11. juli 2012 (se vedlegg) der bobestyrerne i Jahre boet la avgjørende vekt på at Anders Jahre var eier av utenlandsformuen virket det riktig å peke på noen "hemmelige" rettsavgjørelser i Knutsen saken.
 
Nettopp hemmelige ikke-etterprøvbare rettsavgjørelser er ellers et særpreg ved autoritære regimer.
 
Rent formelt er ikke disse avgjørelsene hemmelige, men for alle praktiske formål er de hemmelige da de ikke er publisert via Lovdata.
 
Date: 14. juli 2012 16:45
Subject: Jahresaken
 
Det er med en viss interesse at jeg har fulgt debatten om Jahresaken.
 
I et innlegg datert 11. juli 2012 legger Even Wahr-Hansen og Karstein Espelid avgjørende vekt på at Anders Jahre var eier av formuen i en trust opprettet iht britisk lov. Forholdet er imidlertid at Gulating lagmannsrett i en nylig ankenektelse (sak nr. 11-015361ASD-GULA/AVD1) har kommet til at en trust tilsvarende Jahre trusten nettopp ikke inngikk i dødsboet tiltross for at den avdøde (i motsetning til Anders Jahre) hadde alle beføyelser til å endre trustens statutter inklusive beføyelser til å avslutte trusten ved tilbakebetaling av trustens midler til seg selv. Det bemerkes at en ankenektelse forutsetter at dette skal være “klart”.
 
Høyesteretts ankeutvalg (HR-2012-00250-U, (sak nr. 2012/72)) fant ikke at det utgjorde en feil at lagmannsretten hadde unnlatt å drøfte Jahresaken, de forskjellige stats og justisministres forutsetninger om at denne type truster inngår i dødsbo eller Stortingets forutsetninger blant annet knyttet til godkjennelse av forliksavtalen med Lazard jfr. St.prp. nr. 17 (2001-2002).
 
Disse avgjørelser reiser flere spørsmål.
 
På den ene side må det nå være grunnlag for at Lazard og andre (etter at Gulating lagmannsrett og Høyesterett har overprøvd Stortingets forutsetninger knyttet til Jahre trusten) å kreve tilbake de midler som er (uriktig) innbetalt til Anders Jahres dødsbo.
 
På den andre siden kan det være grunn for å stille spørsmålstegn ved et system der lagmannsretten, som jo ikke har noen demokratisk legitimitet, uten drøfting, i dølgsmål (ingen av de 2 nevnte avgjørelser er publisert) og uten hjemmel i Grunnloven kan overprøve det folkevalgte Stortingets (d.v.s. lovgivers) forutsetninger.
 
John F. Knutsen
Torleiv Kvalviksgate 5 B
4022 Stavanger

 

Som NN spør i forbindelse med dommerforsikringssaken (se her):

Da lurer jeg på hvem som egentlig bestemmer i landet mitt og ditt?

- Dommerne eller Stortinget?

 

Dommere er i Gulating lagmannsrett: Erstad, Jan Erik, Linga, Ole-Arne og Noss, Nina Cath

Dommere i Høyesterett er: Schei, Tore, Stabel, Ingse og Bårdsen, Arnfinn samt Schei, Tore, Falkanger, Aage Thor og Kallerud, Knut H.