HR-2009-01039-U Kjennelse Habilitet Arne Vikse

Domstol eller organ: 
Saksnummer: 
HR-2009-01039-U
sak nr. 2009/700
Om avgjørelsen: 

Hemmelige avgjørelser

Lagmannsrettens avgjørelse inngår i serien "hemmelige avgjørelser" ettersom den ikke er publisert eller gjort tilgjengelig for publikum.

Manglende dokument og partsinnsyn, manglende journalføring

Som vedlegg til lagmannsrettens avgjørelse er inkludert korrespondanse mellom John Knutsen og tingrettsdommer Skålnes som traff avgjørelsen i Haugaland tingrett. Korrespondansen illustrerer problemet med parts- og dokumentinnsyn ved at det ikke gis innsyn.

Etter at lagmannsretten hadde truffet sin avgjørelse ba John Knutsen om innsyn i lagmannsrettens dokumenter.

For å gjøre en lang historie kort. Det viste seg umulig å få innsyn i sakens dokumenter inntil forberedende dommer Håkon Meyer reiste på ferie. Etter at lagdommer Meyer hadde reist på ferie fikk John Knutsen gjennom kontakt med det administrative personalet (John Knutsen håper dette ikke skapte problemer for vedkommende i ettertid) oversendt sakens dokumenter. Det viste seg da at det i saksdokumentene fantes korrespondanse mellom tingrettsdommer Vikse og lagdommer Meyer som ingen av dommerne hadde funnet det nødvendig å oversende til parten og som heller ikke var journalført hos lagmannsretten.

Høyesteretts konklusjon

Imidlertid lider også Høyesteretts avgjørelse av alvorlige svakheter:

Tatt i betraktning at de aktuelle dommere gjennom forløpet systematisk har unnlatt å gi John Knutsen innsyn i dokumentene, er det oppsiktsvekkende når Høyesterett unnlater å ta stilling til spørsmålet om de aktuelle dommere er habile og istedet overlater avgjørelsen til de samme dommere. Høyesterett legitimerer med dette saksbehandling stikk i strid med de krav som må og bør stilles i et samfunn som ønsker å fremstille seg selv som en rettsstat.

Høyesteretts avgjørelse er også et eksempel på et annet type forhold; Høyesteretts forsøk på sensurere og kontrollere innholdet i anker og prosesskrift. Domstolenes og dommernes forfengelighet og selvhøytidlighet gir seg blant annet det utslag at omtale av eventuelle kritikkverdige forhold knyttet til dommerne og/eller domstolene blir sett på med ublide øyne. Uviljen kommer ofte til uttrykk i forbindelse med omkostningsspørsmålet. Den som setter fokus på kritikkverdige forhold ved domstolene kan ikke regne med å få sine saksomkostninger dekket. Dersom vedkommende taper saken kan vedkommende regne med å måtte betale motpartens saksomkostninger på aller høyeste nivå.

Kort sagt: saksomkostninger brukes som en form for "bot" eller straff i forhold til dem som tar opp mulige kritikkverdige forhold ved domstolene eller ved det juridiske "establishment" (herunder også Justisdepartementet med underorganer). Advokater kan i tillegg påregne ytterligere forfølgelse/trakassering for eksempel i forbindelse med senere saker. Denne oppførselen er forsåvidt ikke så forskjellig fra den man finner i autoritære og ikke-demokratiske stater, men svært langt unna hvordan den norske menigmann tror det norske rettssystem fungerer.

Høyesterettsdommer Skoghøy blir normalt regnet for en av de skarpere "kniver" i Høyesteretts skuffe. Avgjørelsen illustrerer tyngden av den ukultur som hersker i rettsvesenet.

Vota: 
DommernavnStemmegivning
Flertall
Flertall
Flertall