HR-2011-1277-U - Rt-2011-943 Kjennelse nr. 1 fastsettelsessøksmål trust

Domstol eller organ: 
Saksnummer: 
HR-2011-1277-U
Rt-2011-943
Høyesterett sak nr 2011-977
Om avgjørelsen: 

Denne avgjørelsen, i motsetning til de andre avgjørelser i saksgangen. er ikke "hemmelig", d.v.s. avgjørelsen er publisert.

Imidlertid lider også denne avgjørelsen av alvorlige svakheter:

Det er oppsiktsvekkende når Høyesterett mener at manglende partsinnsyn i saksdokumenter ikke har betydning for avgjørelsen og heller ingen betydning har for spørsmålet om de aktuelle dommere er habile. Høyesterett legitimerer med dette saksbehandling stikk i strid med de krav som må og bør stilles i et samfunn som ønsker å fremstille seg selv som en rettsstat.

I avgjørelsens premiss 15 heter det:

(15) Ankeutvalget tilføyer at anken også inneholder en rekke andre anførsler, hvorav flere går utenfor rammen av den foreliggende saken. Det er for øvrig også nedlagt påstand om krav som ikke omfattes av denne saken. Utvalget finner grunn til å bemerke at de anførslene som gjelder saken, men andre forhold enn manglende kontradiksjon ved at lagmannsretten uten varsel har bygget på et annet grunnlag enn tingretten, klart ikke kan føre frem.

Formålet med allmennhetens innsyn i rettspleien er at allmennheten (gjelder også for Regjering og Storting) skal ha mulighet til å etterprøve domstolens avgjørelse. Dersom allmennheten (evt. Regjering og Storting) er uenige i domstolens avgjørelse, gir det mulighet for endring av loven slik at befolkningens interesser ivaretas. Allmennhetens innsyn er også det eneste som i praksis kan sikre at like tilfeller behandles likt, eller som den amerikanske høyesterettsdommeren Louis Brandeis uttrykte det:

"Sunlight is said to be the best of disinfectants; electric light the most efficient policeman." (Solskinn [i betydningen åpenhet] er det beste desinfeksjonsmiddel, elektrisk lys den beste politikonstabel.)

Når sakens dokumenter i praksis ikke er tilgjengelig for allmennheten, burde det være et minimumskrav at retten forteller hvilke anførsler som ikke er innenfor "rammen av den foreliggende saken."

Høyesteretts avgjørelse er også et eksempel på et annet type forhold; Høyesteretts forsøk på sensurere og kontrollere innholdet i anker og prosesskrift.

Domstolenes og dommernes forfengelighet og selvhøytidlighet gir seg blant annet det utslag at omtale av eventuelle kritikkverdige forhold knyttet til dommerne og/eller domstolene blir sett på med ublide øyne. Uviljen kommer ofte til uttrykk i forbindelse med omkostningsspørsmålet. Den som setter fokus på kritikkverdige forhold ved domstolene kan ikke regne med å få sine saksomkostninger dekket. Dersom vedkommende taper saken kan vedkommende regne med å måtte betale motpartens saksomkostninger på aller høyeste nivå.

Kort sagt: saksomkostninger brukes som en form for "bot" eller straff i forhold til dem som tar opp mulige kritikkverdige forhold ved domstolene eller ved det juridiske "establishment" (herunder også Justisdepartementet med underorganer).  Advokater kan i tillegg påregne ytterligere forfølgelse/trakassering for eksempel i forbindelse med senere saker. Denne oppførselen er forsåvidt ikke så forskjellig fra den man finner i autoritære og ikke-demokratiske stater, men svært langt unna hvordan den norske menigmann tror det norske rettssystem fungerer. 

Det forteller også noe om hvilken ukultur som råder i det norske rettssystem og hvorfor det er slik, at det er Høyesterettsjustitiarius selv som voterer i den aktuelle avgjørelse.

Fisken råtner fra hodet sang de opposisjonelle rockemusikerne i Leningrad om sovjetstyret. Dette gjelder også i Norge.

Vota: 
DommernavnStemmegivning
Flertall
Flertall
Flertall