HR-2012-02382-A Aronsen holding as m.fl. mot Fokus bank (Heving eller erstatning etter kjøp av finansielle produkter))

Domstol eller organ: 
Saksnummer: 
HR-2012-02382-A Heving eller erstatning etter kjøp av finansielle produkter
sak nr. 2012/419
Om avgjørelsen: 

I en artikkel i Dagens næringsliv den 28. desember 2012 har professor Diderik Lund skrevet følgende om denne avgjørelsen under tittelen:

"Bare skriftlig teller?
Høyesterett avsa 20. desember dom i ankesaken der 21 bankkunder saksøkte Fokus Bank, filial av Danske Bank A/S, med krav om erstatning for tap ved investering i juni 2007 i et finansielt produkt. Kundene tapte 87 prosent av det investerte beløpet da produktet ble termi-nert i januar 2009.

En enstemmig dom gir banken medhold. Min oppfatning om saken framkommer av min dissens som fagkyndig meddommer i Borgarting lagmannsrett, der jeg begrunner hvorfor kundene burde ha erstatning. Standpunktet mitt er uendret. Etter a ha vært tilhører under hele saken i Høyesterett vil jeg likevel kommentere dommen derfra på et viktig punkt. I aysnitt 53 i dommen heter det at «Forhandlingene i Høyesterett har vært konsentrert om bankens skriftlige informasjonsmateriale.» Men det fins andre beviser i saken.

For bankkundene har det vært avgjørende at de har forholdt seg til den samlede informasjonen de fikk av banken, ikke bare det skriftlige materialet fra banken sentralt. Alle var i kontakt med bankens selgere, som omtales av banken som rådgivere.

I tidligere tider var det vanskelig å dokumentere kommunikasjonen mellom selgere og kunder. Men mye foregar i våre dager som epost, og mye av denne er bevart og framlagt som bevis. I dissensen trekker jeg fram eksempler, og jeg mener mye av informasjonen var sterkt misvisende.

Et viktig bevis for at kundene fikk mangelfull informasjon, er et kritisk notat som ble skrevet av en av bankens ansatte da finanskrisen slo til i september 2008.

Notatet ble sirkulert til noen andre ansatte og etterhvert lekket til kundene. Notatet framholder blant annet at banken aldri hadde informert kundene om hvordan den verdien de ventet å få utbetalt, ville avhenge av andre risikomomenter enn misligholdsrisiko i et utvalg syndikerte lånepapirer i USA. Forfatteren oppfattet først under finanskrisen at de også var utsatt for risiko knyttet til likviditeten og svingningene i annenhåndsmarkedet for slike papirer.

Under saken hevdet bankens advokater i Hoyesterett at dette notatet ikke skulle tillegges vekt. Dessuten ble det hevdet at denne bankansatte, som ledet et team av selgere, aldri hadde presentert produktet for kundene alene, men bare vært tilstede når andre presenterte. Dette må tolkes slik at hans eventuelle misforståelser før finanskrisen ikke kan oppfattes som del av bankens informasjon til kundene. Som kundenes advokater ganske riktig påpekte, er det påfallende at en som hadde en lederrolle i banken, og som var tilstede under flere presentasjoner, kunne misforstå så grundig.

Dette kom klart fram under forhandlingene i Høyesterett. Men retten har valgt bare å legge vekt på tolkninger av det skriftlige informasjonsmaterialet, der den velger bankens tolkning, uavhengig av hvordan materialet kunne misforstås.

Professor Diderik Lund, Økonomisk institutt, UiO
"

Avgjørelsen og professor Lunds artikkel fordrer tilsammen noen kommentarer:

For det første er det prisverdig av professor Lund å opplyse allmenheten om hva som har foregått i Høyesteretts rettsal.

Når man tenker nøyere etter er det imidlertid sjokkerende at Høyesterett selv ikke har ønsket og/eller ikke har vært i stand til å gjøre dette gjennom sin avgjørelse.

Dersom et vitne tilbakeholder vesentlig informasjon risikerer vedkommende straff og den nåværende tvistelov har endatil en egen bestemmelse knyttet til sannferdighet og fullstendighet (tvistelovens §5-3 Plikt til å opplyse om viktige bevis). Spørsmålet er hvorfor og hvordan de øvrige rettsaktørers integritet tenkes opprettholdt når dommerne selv unnlater å drøfte forutsetninger som er avgjørende for konklusjonen. Dersom dommerne via sine handlinger viser at de mangler enten integritet eller kompetanse (som i dette tilfellet), hvilke signaleffekter har det i forhold til resten av samfunnet.

Denne saken, sammen med en rekke andre, (se f.eks. HR-2012-01529-U; HR-2012-01150-U og sakene på dette webstedet som er merket "hemmelige avgjørelser") understøtter også et krav om ikke bare formelt, men også behovet for allmennhetens reelle innsyn i rettslige avgjørelser og deres tilblivelse.

Overværelse av rettsforhandlingene bør være mulig ikke bare for dem som har tilstrekkelig fleksibilitet i sin arbeidssituasjon til å ta fri i løpet av arbeidsdagen og som i tillegg er bosatt i Oslo eller der domstolen tilfeldigvis befinner seg, men bør være mulig for alle landets innbyggere uavhengig av arbeidssituasjon og bosted. Dette kravet kan med dagens teknologi lett tilfredsstilles ved å gjøre opptak fra rettsforhandlingene tilgjengelig på internett. Tilsvarende kan sakens dokumenter gjøres tilgjengelig gjennom den eksisterende offentlige løsningen elektronisk postjournal. 

Uansett er det vanskelig å forstå hvorfor det muntlige ikke skulle telle (og derfor være verd en drøfting) i en sivil sak når muntlige bevis tillegges avgjørende betydning i mange straffesaker. Utgangspunktet er jo at bevisbyrden skal være tyngre i straffesaker.

Når Høyesteretts drøfting og offentlighetens innsyn i avgjørelsenes tilblivelse er mangelfull, som i dette tilfellet, er det ikke bare de involverte parter som lider ved at disse muligvis ikke når frem med et rettmessig krav, men andre kan lide betydelige tap i fremtiden ved at rettsforholdet ikke blir klarlagt og forutberegnlighet sikret. Den manglende avklaring av og offentlighet rundt sentrale rettsforhold kan føre til private og samfunnsøkonomiske tap i milliardklassen ved at borgerne ikke vet hvordan de skal innrette seg, eller p.g.a. uvitenhet innretter seg på feil måte.

Manglende drøfting gjør det også vanskelig eller umulig for Høyesterett selv å sikre likebehandling (rettsenhet).
 

Vota: 
DommernavnStemmegivning
Flertall
Flertall
Flertall
Flertall
Flertall
Vedlegg: 
VedleggStørrelse
HR_saknr2012-419.pdf330.21 KB