|
Sist oppdatert:
2005-08-31
Dokumentinnsyn
Innledning
Innsyn i dokumentene er en helt grunnleggende forutsetning for borgernes
rettssikkerhet. Uten dokumentinnsyn har borgerne svært begrensede muligheter til
å hevde sin rett både ved domstolene og i forhold til forvaltningen. Dette
forholdet er også anerkjent av Menneskerettsdomstolen i Strasbourg der Norge er
dømt for overtredelse (se Walston (No 1) vs. Norway). Det finnes også mange
lovebestemmelser som eksplisitt gir borgerne innsyn, bl.a. partsinnsyn i
forbindelse med domstolbehandling jfr. Tvistemålslovens §135.
Høyesterett har imidlertid (for å beskytte statens interesser) i forbindelse
med Jahre saken funnet at arvingene likevel ikke har innsyn i boets dokumenter
d.v.s. at tvistemålslovens §135 ikke gjelder for skiftesaker.
I forbindelse med Knutsen saken har både Gulating lagmannsrett og Høyesterett
inntatt det standpunkt at arvingene skal ha innsyn (men uttaler seg nokså ullent om
arvingene skal ha "fullt" innsyn og når innsynet kan finne sted, som jo er hele poenget).
Gulating legger også til grunn som et faktum at arvingene har innsyn.
Dette siste er naturligvis helt
ulogisk. Hvorfor skulle noen gå til sak for å få innsyn i dokumenter dersom man
allerede hadde slikt innsyn. Og hvordan henger dette sammen med bostyrer og
tingretts uttalelser om at arvingene har innsyn i tema de bør forholde seg til
og at dokumentinnsyn er et spørsmål om hensiktsmesssighet, d.v.s. hvorvidt
tingrett/bostyrer finner det hensiktsmessig at arvingene får innsyn i konkrete
dokumenter.
Dersom innsyn er et spørsmål om hensiktsmessighet viser det med
tydelighet at arvingene ikke har det (fulle) innsyn som kreves.
Men hvorfor vil ikke lagmannsrett/Høyesterett gi arvingene innsyn i boets
dokumenter? (Tingrettens motiver er klare nok, man ønsker ikke å eksponere
kritikkverdige handlinger og unnlatelser). Når det gjelder lagmannsrettens og
Høyesteretts motiver synes det mest naturlig å se på dette som et utslag av et
ønske om å beskytte staten mot kritikk, jfr. Jahre saken over og de implisitte
prioriteringer som fremgår av rettsavgjørelser (se
Innledning).
Hvorvidt tingrettens, lagmannsrettens (Gulating) og Høyesteretts standpunkt
innebærer problemer i forhold til Menneskerettsloven vil man ikke engang
diskutere, som det fremgår av dokumentene.
Innsynssaken skal ellers ses i sammenheng både med
Enledigelsessaken og
strafferettslige spørsmål. (For en
mer lettfattelig fremstilling av sakskomplekset se artikkelen "Hvem
vokter vokterne?".)
Nedenunder følger en nærmere analyse av lagmannsrettens kjennelse. Analysen
er basert på en hypotese om
prioriteringer. De samme
argumenter gjør seg naturligvis i enda større grad gjeldende for
Kjæremålsutvalgets kjennelse.
Bagatellisering av problemet:
Side 3. Her viser lagmannsretten til at advokat Bauge ved "ett tilfelle
har innkalt til skiftesamling med en dags varsel"
Dette er et eksempel på en teknikk hvor man ved en liten endring i en
uttalelse søker å bagatellisere problemet.
Arvingene har naturligvis ikke vist til ett tilfelle (noe som impliserer
ett enkelt tilfelle), men derimot vist til ett eksempel (noe som impliserer
ett av flere tilfeller). Faktisk er det slikt at Haugesund tingrett og
bobestyrer Bauge har som modus operandi å overrumple arvingene jfr. den
opprinnelige begjæring til Haugesund tingrett.
Utelatelse av relevant rettslig informasjon
- Side 4. Her viser lagmannsretten til "Det er
derfor naturlig å se hen til hvorledes spørsmålet er regulert i de
alminnelige rettergangsregler
med hensyn til parters innsynsrett i saksdokumentene, og som tidligere nevnt
forvaltningslovens regler om partsinnsyn."
Det er ikke bare det at det er naturlig å vise til de alminnelige
rettergangsregler (d.v.s. tvistemålsloven, og i dette tilfellet spesifikt
tvistemålslovens §135), men
retten er også forpliktet til å ta tvistemålslovens regler med i vurderingen
jfr. skiftelovens §22.
Imidlertid ved å utelate den spesifikke referansen "gjemmes"
problemstillingen bort. "Kroken" som uavhengige lesere kunne hengt seg opp
i, blir borte.
- Side 4. Lagmannsretten viser til: "I tillegg til dette kommer at
innsynsretten representerer en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, hvilket
tilsier at reelle hensyn må tillegges en større vekt enn en innskrenkende
tolkning av skiftelovens § 27, annen setning."
Igjen "gjemmes" referansen til en konkret lovhenvisning, denne gang er
referansen til den europeiske menneskerettskonvensjon
art. 6-1 som omhandler
retten til en rettferdig rettergang.
Videre er det i henhold til
menneskerettslovens §3, som også er "gjemt
bort" en plikt for retten til å la bestemmelsen i konvensjonen gå foran
annen lovgivning.
Når Stortinget har uttrykt seg så klart som det er gjort i
menneskerettsloven er det jo nettopp for å unngå den type diskusjon rundt
"reelle hensyn" og hvilke regler som er mest "hensiktsmessige", som
lagmannsretten legger opp til.
Logisk inkonsistens/Redefinisjon av spørsmålet
- Side 6: Lagmannsretten viser til: "Basert på tingrettens beslutning, og
de skriftlige uttalelser som foreligger fra bobestyrerens side, kan ikke
lagmannsretten se at
arvingenes innsynsrett er bestridt. Riktignok har den kjærende part anført
at krav om innsyn i konkrete dokumenter ikke har vært imøtekommet fra
bobestyrerens side, Lagmannsretten tar ikke stilling til riktigheten av
dette, men forutsetter at anmodning om innsyn i enkeltdokumenter og
sakskomplekser blir imøtekommet. Hvis så ikke skulle skje, er dette noe
vedkommende arving må kunne få ordnet med skifterettens mellomkomst."
Kommentar: Dersom dette hadde blitt ordnet ved skifterettens mellomkomst hadde det
naturligvis ikke vært nødvendig med noe kjæremål i det hele tatt. Man må
spørre seg om det i det hele tatt er mulig å snakke om en rettighet når
denne "rettighet" er gjort avhengig av diskresjonær velvilje. En rett eller
rettighet har jo ellers som fremste kjennetegn at den nettopp ikke er
avhengig av velviljen til den som skal yte tjenesten.
Konklusjon uten diskusjon av relevante lovhenvisning
- Ref. henvisning til skiftelovens §22 og tvistemålslovens §135 samt
menneskerettskonvensjonens
art. 6-1 og
menneskerettslovens §3 ovenfor
- I Jahre saken heter det i Kjæremålsutvalgets kjennelse: "Lagmannsretten
har lagt til grunn at vurderinga skal skje etter ei avveging der det skal
svært tungtvegande grunnar til for å nekte ein loddeigar innsyn i budokument
. Utvalet er kome til at dette er korrekt forståing av rettsreglane." Her
snakkes det altså om "svært tungvegande grunnar".
I Knutsen saken er derimot "svært tungtvegande grunnar" erstattet med:
"Som et generelt utgangspunkt legger lagmannsretten etter dette til grunn at
skifteretten og bobestyreren har en vid skjønnsmessig kompetanse med hensyn
til hvorledes innsynsretten skal praktiseres, og at det skal mye til før
skjønnsutøvelsen kan ansees som rettsstridig."
I realiteten er derved de
"svært tungtvegande grunnane" avskaffet, og det er fritt frem for tingretten
til gi innsyn eller la være å gi innsyn etter eget forgodtbefinnende.
Dokumenter
2003-12-01 Høyesterett
kjennelse.pdf
2003-10-15 Til Høyesterett kjæremål uten vedlegg.pdf Dette er et stort
dokument på ca 4 mb. Vedleggene er i størrelse fra ca 2 mb til ca 6 mb. Ved å høyeklikke på link kan du lagre dokumentet på
egen harddisk og åpne derfra.
2003-16-09_Gulating_lagmannsrett_kjennelse_innsyn.pdf
2003-04-22_fra_Bauge_til Hgsd_tingrett_Gulating.pdf
2003-03-17 til Haugesund tingrett Innsyn mv.pdf Begjæring til Haugesund
tingrett (ca 2 mb).
|