O.A. Knutsens dødsbo
[ Forrige ] [ Hjem ] [ Opp ]

[ Tvistemålsloven §135 ] [ Skifteloven §19 ] [ Skifteloven §22 ] [ Mnskrl. §3 ] [ EMK art. 6 ] [ Walston vs. Norway ] [ Jahresaken dokumentinnsyn ]

Emner

Kjennelse 2003-06-20
Sykejournaldommen

Jahresaken dokumentinnsyn

Innledning

Jahresaken (Høyesteretts kjæremålsutvalg den 20. juni 2003) er viktig fordi den i realiteten reverserer Sykejournaldommen på skifterettens område. (Sykejournaldommen fastslo at det eksisterte en ulovfestet rett til innsyn i egen sykejournal, et prinsipp som etter hvert er blitt generalisert til å forstås slik at det gjelder en ulovfestet rett til innsyn i egne forhold.)

Avgjørelsen i Jahre saken har ledet til at heller ikke arvingene i OA Knutsens dødsbo har fått løpende og fullt innsyn i sakens dokumenter tiltross for at det i dette tilfellet ikke er kreditorinteresser å ta hensyn til.

Jahre saken som i henhold til Kjæremålsutvalget var ment å være et enkelttilfelle er derved blitt generalisert eller normalisert til å gjelde standardtilfellet d.v.s. alle skiftesaker.

Ubesvarte spørsmål

Jahresaken reiser en rekke spørsmål som ikke besvares.

• Dersom skiftelovens §19 ikke forutsetter innsikt i boets dokumenter, hvordan tenker Kjæremålsutvalget seg at arvingene skal kunne tilkjennegi en mening om forhold de ikke har kunnskap om?
• Hvorfor gjelder ikke tvistemålslovens §135 jevnfør skiftelovens §22?
• Forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjon art. 6 hvor adgangen til dokumenter står sentralt?
• Hvem sine dokumenter er dette egentlig? I utgangspunktet opptrer boets prosessfullmektig på vegne av arvingene, er ikke dette da arvingenes dokumenter (dog under kontroll av skifteretten)?

Etikk

I realiteten innebærer avgjørelsen i Jahresaken at Kjæremålsutvalget kaster seg inn i Jahresaken for å redde Finansdepartementet og Justisdepartementet ut av en potensiell vanskelig eller pinlig situasjon (ellers ville vel ikke disse departementene brukt så mye energi på spørsmålet.)

Staten (ved departementene) er imidlertid ikke en hvem som helst part. Dersom det finnes dokumenter som ville gitt et annet resultat for staten dersom de ble kjent, er det da riktig av staten å holde disse dokumentene hemmelige? Er og bør det være slik også for staten, at målet om å vinne en sak i forhold til borgeren eller borgerne, helliger middelet?

Stortinget og Sivilombudsmannen har sånn sett allerede tatt prinsipielt standpunkt til dette spørsmålet i forbindelse med skattesaker. Konklusjonen er at skatteetaten ikke kan holde sine innstillinger og vurderinger hemmelige for borgerne. Dette er blant annet bakgrunnen for at likningskontorene nå må gi skattyterne innsikt i innstillinger til likningsnemnd m.v.

Allmennhetens interesser

Uansett hva man måtte mene om as Eikland og Skaugen familien er disse utvilsomt de eneste med både nok interesse og tilstrekkelige ressurser til å "grave" i Jahresaken. Når norske politikere og andre uttaler sin bekymring vedrørende rettssikkerheten i andre land (Khodorkovskij saken i Russland f.eks. hvor den russiske stat har betydelig økonomiske interesser) er det ikke uten interesse for norske borgere om lignende forhold eksisterer her.

Dersom staten har opptrådt uetisk i Jahresaken vil den presedens som denne saken skaper kunne påvirke departement, domstoler og enkeltpersoner innen det offentlige byråkrati til å akseptere og unnskylde uetisk atferd også i andre saker.

Signal og smitteeffekten er med andre ord, betydelig.

Copyright 2006 John F. Knutsen