O.A. Knutsens dødsbo
[ Forrige ] [ Hjem ] [ Neste ]

[ Dokumentinnsyn ] [ Entledigelse Bauge ] [ Disiplinærsak Bauge ] [ Straffbare forhold ] [ Behandlingstid ] [ Domstoladministrasjonen ] [ Generelt ] [ Rettsmøter ] [ Dommerpanel ] [ Om dokumentformat ] [ Søkeside ] [ Sideoversikt ] [ Tilbakemelding ] [ Avisartikler ] [ Linker ]

Emner

Domstoladministrasjonen

Oppdatert: 22.04.2006

Under følger 2 korrespondanseforløp med Domstoladministrasjonen.

Den kronologisk sett siste del av korrespondansen fra 2006 refererer seg til korrupsjon og kameraderi ved Haugesund tingrett. Det fremgår at heller ikke Domstoladministrasjonen anser dette som "sitt" ansvar. Hvem har så ansvaret? Forøvrig bruker fortsatt Domstoladministrasjonen de velprøvde teknikker med å hindre innsyn i motpartens argumentasjon før vedtak/konklusjon jfr. diskusjonen nedenunder. Spørsmål om korrupsjon er naturligvis relatert til spørsmålet om økonomisk utroskap.

Korrespondansen fra 2003 relaterer seg til det som man skulle tro var et enkelt spørsmål å besvare: Er domstolene forpliktet til å besvare henvendelser fra partene?

Som det fremgår har Domstoladministrasjonen store problemer med å svare et forpliktende ja på dette banale spørsmål.

Bemerk at Domstoladministrasjonen også har vært involvert i spørsmålet om behandlingstid.

Teknikker

Domstoladministrasjonen og for så vidt også sorenskriver Stedal anvender flere av de samme teknikker som vi har sett anvendt i de andre saker:

Hindrer partens innsyn i nye opplysninger før vedtak/konklusjon

Legg merke til at selv om jeg eksplisitt har bedt om å få kommentere Stedals anførsler, så sørger Domstoladministrasjonen for å konkludere først, og deretter presentere meg som part for et fait accompli. Dette er samme teknikk som Domstolavdelingen i Justisdepartementet benyttet (se henvisning). Det er også denne teknikken som benyttes av Domstoladministrasjonen i forbindelse med spørsmål om tid (se henvisning). Det faktum at denne teknikken brukes så gjennomgående indikerer at dette ikke er en tilfeldighet eller et hendelig uhell, men snarere en metode som bevisst brukes for å manipulere vanskelige spørsmål ut på et sidespor.

Legg merke til at det er litt den samme teknikken som også anvendes av lagdommer Danielsen i forbindelse med Disiplinærsaken. Forskjellen er at i den saken er det beslutningstageren (dvs Danielsen) som "finner på" nye momenter som partene ikke får anledning til å kommentere.

Disse sakene er forvaltningssaker og det vil derfor være god forvaltningsskikk og forvaltningsloven som gjelder. Etter mitt syn er fremgangsmåten i strid med god forvaltningsskikk.

Som vi har sett anvendes lignende teknikker også ved kjennelser og domsavsigelser, jfr. bl.a. Innsynssaken, Entledigelsessaken m.v.

Spørsmålet er likevel om det er det formelle som er det viktigste, for summen av alt dette viser en triksekultur som strekker seg fra den laveste saksbehandler i Justisdepartementet til Høyesterett. Etter mitt syn er det den manglende integritet og etikk som er hovedproblemet.

Snakker de sant?

Nei, dessverre gjør de ikke det. Heller ikke dommerne. Som vi har sett i forbindelse med Justisdepartementets behandling av spørsmålet om saksbehandlingstid har også dommerne problemer med integritet når de skal forklare seg. Også i denne saken har vi ett eksempel: I forbindelse med ett dokument som ikke var besvart fra domstolens side, fremkommer følgende bemerkning fra sorenskriver Stedal (nå lagdommer Stedal) jfr. brev fra Haugesund tingrett av 13. februar 2003: "Henvendelsen av 21 .12 .02 fra John F . Knutsen ble imidlertid samme dag umiddelbart tatt hånd om ved brev til de øvrige arvinger og med kopi til John F . Knutsen og Olav F . Knutsen."

Rent umiddelbart skulle man tro at når et brev blir "tatt hånd om ved brev til de øvrige arvinger" så innebærer det at de øvrige arvinger blir opplyst om innholdet i brevet (f.eks. ved kopi) og blir gitt anledning til å kommentere dette. Men slik er det ikke. De øvrige arvinger blir ikke engang informert om at det eksisterer et brev. Brevet fra undertegnede (se vedlegg til brev av 8. januar 2003 til Domstoladministrasjonen) pekte på at tingretten ikke hadde noen hjemmel for å tilbakeholde legatet. Den logiske konsekvens av manglende hjemmel var at domstolen var forpliktet til å utlevere legatet.

Åpenbart har ikke sorenskriver Stedal hatt noe ønske om å utlevere legatet, og hans måte "å ta hånd om" dette problemet på er å skaffe seg, så langt mulig og med de øvrige arvingers hjelp, den manglende hjemmel. I et slikt perspektiv er det naturligvis uhensiktsmessig med et dokument som påpeker den manglende hjemmel. Derfor gjemmes dokumentet bort (også for de øvrige arvinger) slik at det ikke inngår i de saksdokumenter som på et senere tidspunkt skal oversendes lagmannsretten. Dette har også betydning for litispendens spørsmålet, se under. Litispendens relaterer seg til at det ikke kan reises ny sak om samme krav. Hensikten er å hindre at man får to eller flere dommer som er uforenlige, d.v.s. hvor den ene dom slår i hjel den annen.

Forskjellige forklaringer i forskjellige sammenhenger

I henhold til sorenskrivers Stedals forklaring til Domstoladministrasjonen var hans brev til de øvrige arvinger en måte "å ta hånd om" undertegnedes brev av 21. desember 2002. Den naturlige konsekvens av dette utsagnet er at det er legatarenes krav om utlevering som skal behandles, og dersom det reises nye krav om samme sak d.v.s. vedrørende utleveringen, så skal dette avvises jfr. tvistemålslovens §64 eventuelt inngå som en del av utleveringssaken:

"§ 64. Reises en anden sak mellem de samme parter om samme tvistgjenstand, skal retten av eget tiltak avvise den."

Imidlertid dersom tingretten ønsker å beholde kontrollen med legatet er det viktig at utleveringssaken ikke behandles. Dette oppnås ved å behandle motpartenes svar på tingrettens "ta hånd om" brev som en egen sak løsrevet fra undertegnedes brev av 21. desember 2002, d.v.s. i strid med den forklaring som sorenskriver Stedal/tingretten har avgitt til Domstoladministrasjonen.

Legatarenes begjæring av 28. november 2002 og brev av 21. desember 2002 kan derved "legges på is" inntil det angivelig nye spørsmålet er behandlet i alle rettsinstanser opp til Høyesterett, noe som vil forlenge tingrettens administrasjon av boet med anslagsvis 3-4 år.

Det enkle poeng etter denne relativt omstendelige forklaring er likevel at på samme måte som for sorenskriver Laake jfr. spørsmålet om saksbehandlingstid så har også sorenskriver Stedal to forskjellige forklaringer: a) en forklaring som "passer" i forhold til Domstoladministrasjonen, og b) en annen forklaring som Haugesund tingrett anvender overfor partene og i relasjon til lagmannsrett/Høyesterett.

Uthaling

En annen teknikk som er relativt populær er uthalingsteknikken. Korrespondansen med Domstoladministrasjonen illustrerer dette poenget. Tiltross for et enkelt ja/nei spørsmål greier Domstoladministrasjonen å hale korrespondansen ut over 12 brev fram og tilbake.

Det slutter med det helt inkonsekvente standpunkt at riktignok er domstolene forpliktet til å besvare henvendelser, men det er likevel ikke kritisabelt dersom de ikke gjør det. Dette er, unnskyld uttrykket, et standpunkt så selvmotsigende at det kun kan tilfredsstille dem som har produsert det, og gir kun mening dersom man har som hovedsiktemål å unngå kritikk av domstolene.

Dokumenter

2006-03-24_fra_Domstoladministrasjonen v korrupsjon.pdf
2006-02-22_til_Domstoladministrasjonen v korrupsjon.pdf

Copyright 2006 John F. Knutsen